Dagen før dagen før dagen

Det er bare to dager igjen til boka mi, "Naken i hijab", slippes. Er jeg nervøs? Nei, faktisk ikke, men kanskje er det fordi det ikke har gått opp for meg enda. Bok, jeg? Forfatter, jeg? Tanken virker like nær, eller like fjern som da jeg for to år siden satte kulepennen på den aller første kladden i en gul spiralblokk.

Men om et par dager er det realitet, og folk kan (og vil?) forhåpentligvis gå i bokhandelen og finne boka mi der, eller de kan bestille den, eller kjøpe den online. Det er skikkelig herlig, og skikkelig merkelig..!

... Den gangen, i 2009... Jeg hadde en historie i hodet, et tema jeg ville skrive om. Jeg visste hva jeg ville lage, men ikke "hvordan man gjør det". Altså, det å skrive i seg selv, definert som å forme språk ved hjelp av skrifttegn, det lærte jeg nok like tidlig som alle andre. Men hvordan skulle jeg angripe den tilsynelatende uoverkommelige oppgaven å fullføre et roman-manus? --- Jo, man lytter til gode råd fra folk som har gått veien før, for eksempel Tom Egeland .

2011. Merkelig så fort tida har gått, det trenger visst ikke nødvendigvis ta så veldig lang tid å virkeliggjøre en drøm. En vennlig sjel på forlaget sendte meg mms- bilde av "Naken i hijab", rykende fersk i hardcover fra trykkeriet...




 


Nå er den ferdig, det blir ikke mer forandringer, den står der, den er en del av årets bokhøst, den er den første boka i mitt forfatterskap, kanskje er den en opplevelse for deg i høst, kanskje skal den ligge på ditt nattbord, under hodeputa eller i veska, kanskje kommer du til å pakke den inn og sørge for at den havner under noens juletre? Det er fint!!

Det er litt som å fore opp en fugleunge man har puttet i en skoeske. Etter to år har den vokst og man syns den ser flott ut. Da er det bare å ta heisen opp i skyskraperen, gå ut på kanten og kaste fuglen utfor, håpe at omsorgen man har gitt den skal ha gitt resultater, at den skal fly, klare seg sjøl.
Så fly ut i verden, "Naken i hijab", måtte du nå langt, måtte du treffe mange.