Velkommen!

Jeg heter Gunn Marit Nisja og er romanforfatter. Velkommen til bloggen min! Følg meg også på facebook.

onsdag 30. mars 2016

Før vi blir for gamle



Ikke har jeg tenkt å vente til jeg trenger rullator før jeg flytter hjem til Sunndal'n. Likevel har det blitt et fast uttrykk hjemme hos oss: Nei, vi får se til å komme oss oppover før vi blir for gamle.
Anledingene når disse "strofene" dukker opp, er alltid når det har blitt avdekket sjokkerende saker fra eldreomsorgen rundt omkring i landet. Det kan gjelde maten man serverer våre seniorer, leggetider på sykehjem og eldreinstitusjoner, boforhold og annet.

Institusjonene og hjemmetjenesten er arbeidsplassen til mange, også i Sunndal. For svært mange eldre er de holdepunkter i hverdagen, for enkelte ER de hele hverdagen. Jeg har vært så heldig å få kikke litt på innsiden. For en god del år tilbake hadde jeg sommerjobb som pleieassistent på Helsetunet og fikk erfare å ha nær kontakt med demente. Senere var jeg kokkelærling og tok fagbrev på kjøkkenet på samme sted. Begge deler trivdes jeg veldig godt med, det er lett å føle at man gjør en viktig jobb når man tar vare på andre.

Men disse erfaringene ga meg nok et litt skjevt inntrykk av hvordan det står til i helsenorge.
Kanskje hadde jeg ikke trivdes så godt i pleien om jeg følte jeg ikke hadde tid til å følge folk på do når de måtte.
Kanskje hadde jeg ikke trivdes så godt på kjøkkenet heller, dersom jeg hadde vært nødt til å lage og servere mat som jeg ikke hadde hælt å spise sjøl. På Sunndal Helsetun skal jeg love at DET ikke var problemet!

Der lærte jeg hvor viktig det var at maten skal være smaksrik, næringsrik, kjent, fargerik og fristende. Det skulle man ikke tro var vektlagt andre steder når man ser bilder av mat som er servert eldre: Lapskaus som ligner oppkast og suppe som ligner myrvann.
Tenk deg det enorme utvalget av muligheter vi normalt friske mennesker har når vi spør hverandre: "Hva skal vi ha til middag i dag?" Når vi blir pleietrengende faller valgmulighetene stort sett bort, og vi må ta det vi får servert, og da er det enda mer viktig at det frister. Det hjelper ikke hvor "sunn" maten er heller, dersom den ikke er appetittlig nok til å bli spist.

Senest i påsken hadde jeg en diskusjon med et voksent menneske som nektet å tro at det fantes gamlehjem i Norge hvor man ikke får gå på do når man vil eller at man ligger til sengs store deler av døgnet, eller sjelden får mulighet til å dusje og stelle håret. Vi ble enige om at vi begge håpet vi slapp å finne det ut ved egen erfaring.

Eldreomsorgen i Sunndal er en av tingene som gjør meg stolt av å være Sunndaling, men vi kan ikke ta den som en selvfølge. Vi må fortsette å prioritere den. Det handler om å være stemmen til en gruppe som ikke så lett kan ta til orde for seg selv. Det gjelder å sette press for dem som intet pressmiddel har. Hvordan går sykehjemsbeboere til streik? Jeg ble så glad da jeg så at Sunndal Kommune var framhevet som et godt eksempel i facebookgruppa Verdig Eldreomsorg. La oss kjempe for at det skal fortsette slik, kjempe før vi blir for gamle. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar