Arbeidsro

Det er mye jobb som skal gjøres i det nye året, både med manus og annet. Når jeg skal "inn" i manus og jobbe med teksten, tar det ei stund hver gang før jeg kommer ordentlig inni det. Det merket jeg veldig godt før jul - Jeg jobbet veldig mye (penger må en jo ha) og arbeidsøktene mine med manuset ble alt for korte, eller jeg var for sliten, trøtt og ukonsentrert.

Jula på Gjøra og på Gol ga meg litt mer ro og fred, det var fint å være sammen med kjære, og etter at familiemiddagene var ferdig fikk jeg ofte noen timer med pcen i fanget. Nok til å leve meg ordentlig inn i hovedpersonen min sine følelser og tanker, hennes glede og bekymringer.
Nok til å "leve i historien".

Så finner jeg ut at jeg virkelig liker denne historien, med sine triste og humoristiske partier, krinkelkroker og hendelser. Jeg tenker: "Har jeg diktet opp alt dette her"?

Jeg jobber med språket. Det er ikke så lett å være objektiv når det gjelder ens egen tekst. Noen setninger syns jeg liksom klinger så fint, men så må jeg være ærlig mot meg selv: "Er ikke det der egentlig en litt forslitt frase? Slett den, finn på noe bedre! Andre ganger kan jeg være ekstremt kritisk mot meg selv og må stole på den erfarne redaktøren som forteller meg at det jeg gjør er bra.

Nå etter jul holder jeg meg i flyten. Følelsene er også stabile og fine nå som vi allerede går mot lysere tider igjen. Ønsker å være ferdig med denne gjennomgangen av manuset til "Porselenspiken" før jeg skal reise til Egypt- da vil nemlig tankene mine dreie seg mye om "Live" og historien i "Naken i hijab" igjen. Gleder meg veldig!