Velkommen!

Jeg heter Gunn Marit Nisja og er romanforfatter. Velkommen til bloggen min! Følg meg også på facebook.

søndag 15. april 2012

"Frø i sanden" 5: Hele Egypts Mor

For meg var den aller største opplevelsen i Egypt - mer enn templer og pyramider - naturen. Det er utrolig hvordan det kan bo nærmere åtti millioner mennesker på en firkantet lapp av et ørkenområde. Denne firkanten splittes i to fra nederst til øverst av et blått bånd: Nilen. Ikke som i Norge hvor vi kan gå på fottur i dagesvis og hoppe over bekk etter bekk. For egypterne er det EI elv på samme måte som det er EI sol og EN måne, bare Nilen. De spurte meg ikke: "Finnes det elver i ditt land?" De spurte "Har dere en Nil der dere bor?"

Og på begge sider av denne elva finnes altså et fruktbart belte av åkerland og landsbyer hvor "folk flest" i Egypt bor. Og det er mange av dem, faktisk stadig fler, så Mor Nilen har en hard jobb med å forsørge alle sine barn. Det kommer ekstra godt fram hvor fruktbart dette området er når man kommer kjørende innover landet fra Rødehavskysten. I time etter time gjennom den arabiske ørkenen ser man bare sand og stein, hva man kan se av mennesker begrenser seg til noen beduiner med sine sauer og kameler - hvis man er heldig!

De første tegnene på at man nærmer seg nilbeltet er beplantning i midtrabatten på veien, noen ganske ynkelige kvaster av busker og kratt, brune og triste, men jo nærmere elva man kommer, jo frodigere blir det, med bougainvillea, palmer og frukttær.

Jeg glemmer aldri første gangen jeg krysset elva med motorbåt på kveldstid. På andre siden av det glitrende vannet var det opplyste Luxor Tempel, det var en høytidelig stemning og jeg måtte tenke på hvor mange andre, fra kongelige til de laveste samfunnslag, som kunne se et tilsvarende syn i forbindelse med prosesjoner i oldtiden.

Senere ble dette noe jeg skulle få oppleve mange ganger: På ferje eller motorbåt om kvelden, eller langsomt glidende på en fellukka (seilbåt) på en varm dag. Jeg giftet meg nemlig med en fellukka-kaptein, så jeg hadde alltid muligheten for litt frisk elvebris i håret!

Så om noen i Luxor noen gang skulle spørre deg: "Sailing one hour to Banana Island?" Si ja takk, og be ham om å seile nær vestbredden oppover, så du kan nyte fugle- og dyrelivet. Og ganske riktig, på Banana Island vokser det bananer, de søteste du noen gang har smakt. Det overgår likevel ikke å bli vugget en stund av selveste Mor Nilen, som tross miljøproblemer og vannpolitikk fortsatt er en vakker og omsorgsfull kvinne.

6 kommentarer:

  1. Så moro å lese det du skriver fra Egypt! Koser meg med det!
    Når kommer din neste bok ut? Jeg gleder meg så til den, skjønner du!
    Ha en fin uke! Hilsen Guri

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Guri! Min neste bok er planlagt å komme ut i oktober så sant vi blir helt ferdige til da, og det må vi jo satse på! Vet at redaktøren min ser på den med kritisk blikk denne uka, og så kommer det vel en intens redigeringsrunde ;) Takk for interesse, og fin uke til deg også.

      Slett
  2. Tror man drømmer seg vekk.. Men gleder meg til neste bok kommer ut...

    Ha en fin uke..

    SvarSlett
    Svar
    1. Det skal jeg :) Jeg drømmer meg ihvertfall vekk til Egypt når jeg ser ut nå, det hagler og blåser ;)

      Slett
  3. Fint! Vakkert (be)skrevet. Så morsomt/søtt/koselig at de spurte om du hadde en nil der du kom fra :) at det er kun én i Egypt, og den er konstant.
    -Som jeg koser meg med denne serien Frø i sanden!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, nå er vi halvveis i løypa med Frø i sanden :)

      Slett