Velkommen!

Jeg heter Gunn Marit Nisja og er romanforfatter. Velkommen til bloggen min! Følg meg også på facebook.

onsdag 13. juni 2012

Gunn Marits pelargoniahage



Planter av ymse slag har aldri vært mitt bord. Da jeg for hundre år siden flyttet hjemmefra første gang, fikk jeg en ildtopp og en gullranke, fine planter som selv en nybegynner skulle greie å holde liv i. Den gang ei. Man måtte ta et steg tilbake og forsøke med noe enklere. Men selv aloe vera- planter og kaktus strøk med i de mørkere kroker av mine studenthybler. Da jeg flyttet til Modum for to år siden, hadde jeg for lengst avfunnet meg med at planteriket ikke var mitt domene.

Her ble jeg kjent med Anne og hennes pelargonier. Jeg som trodde pelargonier bare var slike røde ”granier” som farmor hadde i vinduskarmen, de som luktet litt rart og ekkelt. Men Anne på bokholdergården kunne fortelle at hun hadde over 120 forskjellige typer pelargonier, som hun solgte stiklinger av. En hobby som hadde vokst seg ut av huset og gjort det nødvendig med to drivhus- takk og lov at Anne hadde stor hage.

Vel, så måtte jeg bare ha en, da. En hvit stjernepelargonium med rødprikkede kronblader som bar det stolte navnet ”Vectis Glitter”. Og så måtte jeg ha en til… Og en til…

Det fins duftpelargonier som lukter kamfer, gulrot, roser, appelsin. Historien forteller at Mozart selv hadde en parfymeduftende pelargonie på sitt piano til inspirasjon. Den rareste jeg har dufter banantyggis… Men- den lukter bare om natten!
Det fins hengende pelargonier, kaktusblomstrende, tulipanblomstrende, stjerneformede, broketbladede, miniatyrer og i hvert fall hundre prosent sikkert: Det finnes så mange at det er umulig å få alt man har lyst på…

Venner virker takknemlige når de får blomster av meg. Det de ikke vet, er at jeg egentlig ikke gir dem bort. Det er bare at jeg må sette dem bort et annet sted enn hos meg selv! Enkelte har blitt litt smittet av blomsterbasillen. Her er det fullt i alle vinduer. Jeg har måttet innse at det ikke lenger bare er vanlig ”blomster i vinduskarmen”, nå er det blitt en stor interesse jeg sikkert kommer til å ha så lenge jeg lever.

Når jeg står på jobben på Blaafarveværket og selger Annes stiklinger, hender det at jeg forteller kundene som et salgsknep at samboeren min snart gir meg et ultimatum, at jeg må velge mellom ham og blomstene. Det er selvfølgelig ikke sant. Det håper jeg i hvert fall ikke! Det kunne blitt en vanskelig situasjon…

2 kommentarer:

  1. Imponerende! Jeg hadde ingen anelse om dette med alle duftene, det må jeg si var en kuriøs ting. Og så gøy at du har fått så grønne fingre med årene :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis jeg noen gang flytter tilbake til Egypt, skal jeg ha byens vakreste hage ;) Med pelargonier av alle slag!

      Slett