Velkommen!

Jeg heter Gunn Marit Nisja og er romanforfatter. Velkommen til bloggen min! Følg meg også på facebook.

onsdag 5. desember 2012

Frels oss fra ferdigpizzaen!

Mat er spennende for en kreativ hjerne.
For ikke så mange dagene siden så jeg et program om ungdom som flyttet fra mor og far og skal styre sitt eget liv. En viktig del av den biten er jo at man skal styre sitt eget kosthold, og det er ikke alltid så lett!

En av gjestene på programmet var hopperen Anette Sagen. Hun fortalte om når hun flyttet hjemmefra, besto kostholdet av følgende to måltidsvarianter: Brødskive med gulost, og hurtigris med grillkrydder.

En trenger ikke være rakettforsker for å tenke seg hvordan det gikk videre: Anette Sagen ble alvorlig syk, innlagt med mangelsykdommer. Sunn, norsk idrettsungdom?? Anette tenkte nok ikke å sulte seg eller skade seg sjøl med vilje. Jeg velger å tro at hun ikke visste bedre, ikke hadde kunnskap om hvilke ulike matvarer hun behøvde å spise for å ta vare på funksjonene i kroppen.

Jeg er vokst opp på åttitallet, det var det tiåret hvor den største kvinnekampen var ferdig kjempet og vunnet, og jeg oppfattet det som en selvfølge at min mor skulle være på jobb sånn som pappa, og takk og lov for det. Husene forandret seg på denne tida. Alle husene i byggefeltet jeg bodde i som barn, hadde sånne smale tarmer av noen kjøkken, det var nye tider, "husmorstanden" var på vei ut, og vår nye mikrobølgeovn kom komplett med 101 oppskrifter på mikromiddag.

I de senere år har vi begynt å forstå at vi trenger noe mer enn det, at vi har behov for å styre sjøl hva vi skal putte i oss, og at ferdigmiddager til å stikke rett i mikroen sjelden er sunne, og at vi vet lite om hva slags effekt en del av tilsetningsstoffene har på kroppen på lang sikt. Men vi ser vel ikke for oss at femti prosent av befolkninga skal gå tilbake til å være hjemmeværende heller?

Lurer på hvor mye makt TV og media egentlig har over oss. Da jeg skulle begynne på et nytt utdanningsløp og tok kokkeskolen i 2001, var vi tre fulle klasser som ble opplært på kjøkkenet på Åndalsnes. I år, forteller læreren min, er de 16 elever - til sammen. Jeg tok utdannelsen midt i verste Jamie Oliver-tida. Dette var den tida hvor Oliver var en kul, ung gutt som bodde på hybel, kjørte scooter, og lærte oss hvor utrolig enkelt og fort gjort det var å lage herlig, fargerik, variert, sunn mat og invitere vennene på artige middager. Det hadde garantert en effekt.

Mange ganger i løpet av skoletida på Næs tenkte jeg: Men hvorfor lærer ikke alle dette? Alle, om de skal bli kokker eller ikke, har bruk for å vite hvordan man lager forskjellige sauser, hvordan man fileterer en fisk, hvordan man lager en kjøttfarse. På den måten lærer en å variere, og man vet nøyaktig hva slags bensin man putter inn i maskineriet sitt for å si det på den måten. Selv om de færreste lager sin egen majones hjemme, er det greit å ha vært med på det, så vet man i det minste hva majones er.
Nå for tida er det en annen type TV-kokk som gjelder. Det er Master Chef og Top Chef. I og for seg underholdende nok, og jeg skjønner at poenget med programmet ikke er folkeopplysning. Men jeg lurer likevel på om ikke herr Gordon Ramsay er med på å gjøre matfaget unødvendig skremmende og komplisert for den jevne tenåring.

På samme tid er det mye mindre skolekjøkken og heimkunnskap nå enn før. Hvis folk ikke skal lære det på skolen, og ikke hjemme, hvor skal de lære det da? Og hva har de å lære videre til sine unger? Cupcakes teller ikke! Jo da det finnes noen som er flinke og engasjerte, men også mange som Anette Sagen. Hun er det beste eksempelet: Det gjelder helsa vår.

Matallergier og intoleranse av ulikt slag blir mer og mer vanlig. Og mange vet ikke hvordan de skal ta tak i det, hvordan de lager like gode måltider uten mel eller melk eller hva de nå ikke tåler. En god grunnkunnskap kunne ha hjulpet dem med det. Jeg er blant dem som syns det er helt all right å ty til en snarvei med middagen når man kommer hjem og både barn og voksne er sultne og slitne etter en lang dag. Det virkelig skremmende er når man ikke har alternativer til "hold it", nuddelpakker og grandiosa, rett og slett fordi ingen har lært oss det.

Det fine er at vi kan gjøre noe med det. Vi kan ta ansvar sjøl, uansett hva slags alder eller nivå vi er på. Bruke de dagene vi har god tid på å lære noe nytt om råvarer og krydder. Ønsk deg ei kokebok til jul, eller gi bort et middagsselskap i gave. Veldig hyggelig og morsomt er det også!

Lykke til med julestria, alle som en.

2 kommentarer:

  1. Åhh, jeg husker da vi fikk den magiske microovnen med oppskriftene på miscromat! Det ble ingen stor suksess matmessig, men jeg husker micropoppet popcorn var noe av det beste i verden! Og vet du hva, jeg tok også kokkeskolen!! -Og var stor-fan av Jamie Oliver :) Og jeg merker at jeg liker å spise ordentlig mat, og ikke ty til lettvinne løsninger alt for ofte, det er kanskje fordi jeg lærte matlaging den gangen, har aldri tenkt så mye over det, men du fikk meg til å fundere litt.

    SvarSlett
  2. Supert og viktig innlegg, Gunn Marit! Flere som har tatt kokkeskolen her, men jeg utøvde også yrket i nesten 15 år før jeg ga meg. Dermed har jeg vel en viss ballast når det kommer til mat laget fra bunnen, selv om jeg innrømmer at det av og til tys til raske løsninger når tida blir knapp... Jeg er heller ikke videre imponert over opplæringen ungene får i skolen i dette faget, som faktisk er et viktig fag! 2 av 10 skoleår er langt fra nok!!!

    Dessverre viser det seg at trenden med hurtigmat nok er mer regelen enn unntaket, i hvert fall når ungene forteller om hva de andre barna har med i matpakka, og er vant med å spise til hverdags. Senest i dag hørte jeg på radioen at barnehageansatte ikke sjelden finner Big Mac i matboksen til barna...

    Her skorter det nok på både opplysning og sunt vett, men så har vi det økonomiske aspektet. Når det er brus og frossenpizza som er det billigste alternativet, så velger mange det. Frukt, grønnsaker, fersk fisk, og magert kjøtt er jo noe av det dyreste man kan kjøpe, og da er det nok mange som tyr til billigvariantene. Så det må nok en endring til både på opplæring-og opplysningssida, i tillegg til prisene.

    Likte forresten veldig godt gaveforslaget ditt med kokebok eller middagsselskap :-)

    Klem Lisbeth

    SvarSlett