Facebook med et smil

Facebook har blitt et medium hvor alle kan offentliggjøre livet sitt på godt og vondt.


"Elsker mitt perfekte hjem, mine perfekte barn, hjerter og fryd!" Kjenner du det igjen? Eller;

"Herre gud for en bedriten dag. Burde ikke ha stått opp..."

Eller hva med statusene som forteller at noen har en fantastisk, oppsiktsvekkende nyhet, men den er for spesiell og hemmelig til at den kan legges ut på Facebook?

Jeg synes Facebook er en fantastisk oppfinnelse, jeg har fått igjen kontakten med så mange skolevenner og slektninger fra hele landet. For eksempel min mors søskenbarn, vi oppdaget at vi har felles interesser på mange felt, og jeg fikk lære nye ting om slekta mi. Eller skolevenninna jeg ikke har truffet på mange år, gjennom facebook fant hun ut at vi blir naboer nå for en periode, og kan ta opp kontakten, noe jeg gleder meg veldig til!
Men som de fleste andre oppfinnelser kan facebook også brukes på mindre lure måter, og de skrevne ord i statusfeltet åpner også lett for misforståelser, noe jeg erfarte her om dagen.

En kjenning av meg publiserte en status som lød som noe i denne duren: "Å herlighet, jeg er så sykt lykkelig! Elsker dere, mennesker! Kaffeskål til alle og ønsker dere en nydelig dag!"
Da dette handlet om en skrivende kvinne som meg selv - en veldig god, ung forfatter faktisk, tenkte jeg at hun sikkert hadde fått noen særs gode nyheter angående et bokprosjekt eller noe slikt, og svarte noe slikt: "Så herlig at du har det bra! Kaffeskål tilbake:"

Noen minutter etter haglet responsene inn: "HAHA, jeg ler meg ihjel!!" , "Keep it coming!!" "At det går an!!" Det gikk litt sakte rundt oppi knotten min, hva var det som var så morsomt? Så skjønte jeg det, jeg hadde bare ikke knekt koden: Damens status var parodisk, en harselering med alle som legger ut "kosestatuser" på facebook. Jeg ble litt flau først, men så tenkte jeg: "Ikke f om jeg skal føle meg dum for å glede meg på andres vegne og ønske dem vel."

Egentlig burde det jo ikke være så vanskelig å kommunisere på facebook og andre sosiale medier. Det er jo bare å forholde seg til de sosiale kjøreregler som fungerer i resten av samfunnet. Men det er klart, det virker som om noen mister alle hemninger. For eksempel dette med privatliv. Jeg hadde ikke villet publisert noe på face som var for privat, intimt eller hemmelig til å stå i lokalavisa. Og er det bare jeg som syns det er snålt at folk legger ut bilde av graviditetstestene sine? Jeg får lyst til å spørre: "Unnskyld, men har du ikke akkurat tissa på den der?" Av og til kan det vel være deilig å holde litt på en søt hemmelighet også? ;)

Ellers er det vel bare å være positiv uten å skryte, være ærlig uten å syte, tut og kjør. Ingen skal ihvertfall behøve å lure på om jeg virkelig mener det når jeg skriver: "Ønsker dere en alldeles strålende dag!!"