Velkommen!

Jeg heter Gunn Marit Nisja og er romanforfatter. Velkommen til bloggen min! Følg meg også på facebook.

Intervju og video

Foto, John Andresen


Se den fine traileren for "Porselenspiken" ovenfor!

Intervjuet sto på trykk i Juritzens høstkatalog 2013

Hvem er forfatteren Gunn Marit Nisja?
— Hun er en historieforteller. Det som motiverer meg til å skrive er møter mellom mennesker og hvordan de speiler hverandre. Fascinerende at vi kan virke så forskjellige, men være så like inni. Den nye boken min, "Porselenspiken", handler mye om å finne noe som gir mening i livet. Skrivingen er det som gir mening i mitt.

Du debuterte med «Naken i hijab» for snart to år siden. Hvordan har det forandret livet ditt?
—Jeg føler at jeg har havnet på rette hylla nå. Jeg har gjort mye forskjellig i livet og bodd mange steder, nå handler alt bare om å skrive mer og skrive bedre. Om jeg hadde vært fotballspiller hadde jeg nærmet meg pensjonsalder nå, i midten av tredveåra. Som forfatter er jeg bare småjenta, og tenker å bruke tida godt på å videreutvikle meg.

Den nye boken heter "Porselenspiken", hvorfor det?
—Porselen er et spennende materiale! Glatt, kaldt og hardt å se til, men egentlig veldig sårbart. Beskrivelsen passer til en av nøkkelpersonene, men det er også en konkret porselensfigur med i historien.

Hva handler "Porselenspiken" om?
—Boken handler om Kristin, som er motvillig odelsjente på gården Brekstø utenfor Åndalsnes. Hun har helt andre ønsker for sitt liv og jobber mot å åpne et spisested. Når faren dør og det forventes at hun skal komme hjem og ta over gården, bruker hun heller pengene fra arven på å kjøpe et slitent bygg og starte kafeen "Små Gryter". Etter åpningstid første dag banker Marta på døra, ei ung jente som søker jobb. Marta viser seg å være tidligere narkoman, som kjemper for en ny start. Når Kristin blir kjent med Marta sin livshistorie, får hun etter hvert nytt perspektiv på sin egen.

Beskriv Kristin i boken?
—Det bor vel en Kristin i de fleste av oss "dagens kvinner" tror jeg. Hun er ambisiøs og arbeidsom, strever med å få tida til å strekke til så hun kan oppfylle både sine egne og andres forventninger hele tiden. Samtidig føler hun på en veldig tomhet. Når hun møter Marta får hun fokus på et annet menneske - og oppdager noe nytt i seg selv.

 «Naken i Hijab» var mye basert på egne opplevelser i Egypt. Hvor mye av deg er det i «Porselenspiken»?
—Å, det er så mye! Det rare er at jeg ikke oppdaget det før etter det første utkastet var skrevet, hvor mye jeg egentlig har brukt av meg selv og egne erfaringer i denne også. Mye av det er veldig personlig, og jeg vil heller ikke "belaste" leseropplevelsen ved å fortelle for mye av det. Det mest åpenbare (og mest ufarlige) er selvfølgelig at jeg har valgt kafeen "Små Gryter" som bakteppe for fortellingen. Jeg er utdannet kokk og har serveringsbransjen i blodet!

Beskriv hvordan du som forfatter har opplevd reisen fra debutboken Naken i hijab til oppfølgeren, Porselenspiken.
— Det har vært en utrolig tøff men givende prosess. Jeg hadde historien i "Porselenspiken" helt klart for meg allerede før "Naken i hijab" kom ut. Selv om jeg har flere bøker å skrive fra Egypt i framtida, ville jeg også ha et avbrekk fra det nå. Men en ting er å ha historien i hodet, en annen er å fortelle den på en måte man føler seg hundre prosent fornøyd med. Skal hardt press til for å lage edelstener ut av kull, vet du, - jeg tror det skal være tøft å skrive - men du verden så godt når man er i mål.

Hva har overrasket deg mest de to siste årene med tanke på det å ha gitt ut en bok?
— Jeg er så utrolig positivt overrasket over mottakelsen. Jeg syns det er så fint at både leserne, bokbloggerne og bokhandlerne gir debutantbøker en sjanse, folk har møtt meg med interesse og velvilje. Det ga meg masse pågangsmot og glede når jeg jobbet med andreboka.

Du ble nominert til Bokhandlerprisen for Naken i hijab. Beskriv hvordan det var?
— Jeg klarte virkelig ikke å tro på det da forlagssjefen ringte og fortalte det. På det tidspunktet var det fortsatt så stort for meg at jeg i det hele tatt var blitt antatt og utgitt. Og så ble den i tillegg løftet fram på en slik måte av bokhandlerne! Men da Dagbladet ringte måtte jeg jo skjønne at det ikke var noen misforståelse. Jeg var rørt og beæret over at min bok ble nominert blant en lang rekke veldig gode utgivelser det året.

Hvordan jobber du som forfatter når du skriver?
— Det høres kanskje rart ut, men jeg er så rotete at jeg må jobbe veldig strukturert. Hodet mitt bobler av ideer og kreative innfall hele tiden. Hadde jeg fulgt bare den indre stemmen der, hadde jeg endt opp med å skrive de første tredve sidene av ti ulike romaner uten å fullføre noen av dem. Så jeg har strenge regler for meg selv når jeg jobber. Jeg skriver med blyant i skriveblokk og fører inn/redigerer på pc. Og så jobber jeg best med bakgrunnsstøy! Gjerne på kafé, da ble jo stemningen også riktig for "Porselenspiken".

Du har reist mye rundt og snakket om debutboken din. Hva har du lært av alle menneskene du har møtt?
— Jeg synes det er så fint å oppleve den samlende kraften i en historie. Hvordan vi oppdager alt vi har felles gjennom måten vi opplever en bok. Til å begynne med var det rart å få tilbakemelding. Rart at andre kunne kjenne og ha meninger om mennesker og hendelser som så lenge bare hadde eksistert i hodet mitt. Uansett hva slags meninger leserne har er det alltid spennende å diskutere, interessant å se hvordan den samme fortellingen kan oppleves så ulikt av ulike lesere!

Hva er det beste med å være forfatter, og hva er det vanskeligste?
— Tror du på muser? En sånn ånd som kommer med inspirasjon og ideer? Tror det fineste for meg er å få ta imot alle historiene som jeg føler nesten blir "lastet ned" i hodet mitt, gjerne når jeg går tur, vasker huset (!) eller rett før jeg sovner. Det vanskeligste er å innse at uansett om jeg er heldig og holder meg frisk og sprek, er livet ikke langt nok til at jeg rekker å skrive ut alle disse ideene i romans form.

Fortell noe om deg selv som vil overraske leserne dine.
— Jeg er egentlig forferdelig sjenert, i perioder tidligere i livet har jeg til og med hatt problemer med å komme meg på butikken for å handle og sånt noe. Men jeg jobber hardt med saken, og opplever at både skrivingen og møter med lesere har gjort meg sterkere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar