Velkommen!

Jeg heter Gunn Marit Nisja og er romanforfatter. Velkommen til bloggen min! Følg meg også på facebook.

torsdag 24. juli 2014

Kjell




Det er slitsomt å stå opp klokka 05 og mate småbarn, men sannelig er det givende også.

Nå er ikke mitt spedbarn helt som andre. Han bor i en bøtte i vedskjulet, og er av arten låvesvale. En nebbete liten fyr som skvaldrer glad når han hører meg åpne døra. Han har fått navnet "Kjell".

Kjell fikk en tøff start på sin jordiske tilværelse. Antakelig må han ha ramlet over kanten på reiret - og det var katten min som fant ham, synderen lå under syrinen og mjauet stolt over det jeg trodde var en død fugleunge.
Men nå har det seg slik at svaler, som en forsvarsmekanisme, har perfeksjonert det å spille død. Dermed hadde katten mistet interessen, og da jeg plukket ham opp, pep han ynkelig. En rask helsesjekk viste at både vinger og bein var like hele etter møtet med jegeren, han så bare lettere opptygd og pjuskete ut. Dermed klarte jeg naturligvis ikke å la være å gjøre et forsøk på å holde liv i pjusken, og lyktes i å få i ham litt vann med engangssprøyte, og noen smuler av kokt eggeplomme.

Jeg var nokså pessimistisk til å begynne med, de to første morgenene var jeg sikker på jeg ville finne ham død. Men nei, etter dagens første vanndråper i femtida, ble han riktig kvikk og munter.

Nå har jeg selvfølgelig satt meg nøye inn i dette med svaler, og lært at svalen er den eneste fuglen som tar tilbake unger som er blitt oppfostret av mennesker, og så er jeg i tillegg veldig glad for at svalene forer med hel mat, og ikke serverer oppgulp til ungene - ser for meg at det ville blitt en utfordring!

Nå har Kjell overlevd i snart en uke, skvaldrer og prater og spiser og drikker. Det blir spennende om han åpner øynene snart også. Hvis ikke katten får tak i ham, ser det ut til at alt skal gå bra. Jeg har allerede begynt å bekymre meg for flygetreningen, og for hvordan jeg skal lære Kjell veien til Afrika når høsten kommer.


tirsdag 22. juli 2014

Veien mot et forfatterskap



Litt om meg og veien min inn i forfatterskapet så langt:

Min første roman het "Naken i hijab" og kom ut i 2011.
Den bygger til dels på mine egne opplevelser og erfaringer fra Egypt. Det hele begynte i 2005 da jeg hadde et tre måneders opphold i Luxor-regionen i forbindelse med et prosjektert SPA-hotell. I løpet av denne tiden rakk jeg å bli godt kjent med en ung mann der, og reiste ned igjen noen måneder senere og giftet meg med ham. Fire år senere tok ekteskapet slutt, og jeg satt igjen med en mengde erfaringer og en stor kjærlighet til landet og kulturen.

Jeg har alltid vært et skrivende menneske, skrevet dagbøker, noveller, dikt, blogg, og har kasse på kasse med brev. Men å skrive roman er selvsagt noe ganske annet. Jeg var heldig, for Juritzen forlag ville gjerne se nærmere på manuset, og jeg fikk et møte med redaktør like før jul i 2009.
Ytterligere to år skulle gå før jeg sto med "Naken i hijab" i hånda, men for en følelse! Fantastisk å erfare dette, og å få reaksjoner på godt og vondt. Boken ble nominert til Bokhandlerprisen det året.

Når jeg bare forsto at jeg har utholdenheten til å skrive ferdig et romanmanus, var det ikke vanskelig å få nye ideer. Jeg har et dokument med de mest fristende ideene, og bok nummer to var "Porselenspiken" (2013) , som jeg står med på bildet. En bok om familie, og det å stole på sin egen drøm. Ideen fikk jeg blant annet etter å ha fulgt to gode venninner gjennom rehabilitering etter rusmisbruk. Jeg er opptatt av at alle fortjener en ny sjanse.

I går sendte jeg inn til forlaget siste del av min neste roman. Nå er det tilbake til Egypt. Faktisk er "Olivensteinen", som kommer i september, den første av tre bøker om Hoda, en ung egyptisk kvinne som er vokst opp i et vertshus ved Gizapyramidene.
I den første boken er familien opptatt med å finne en passende ekteskapskandidat til henne - men så opplever hun at det er en helt annen følelse som vokser fram. Det skal bli spennende hvordan den blir mottatt.

Det er en ting jeg er redd for, det er skrivesperre. Derfor slutter jeg ikke å skrive selv om manus er levert.

I dag drodler jeg på den neste egypt-romanen. Kanskje kommer den alt neste høst?