Velkommen!

Jeg heter Gunn Marit Nisja og er romanforfatter. Velkommen til bloggen min! Følg meg også på facebook.

torsdag 10. februar 2011

Gale, gamle damer med katt...


Jeg har alltid elsket katter. Jeg husker enda hvor mye jeg ønsket meg en kattepus før jeg fikk det, og det må ha vært ganske tidlig. Min første pus kom nemlig i hus den sommeren jeg var fire. Jeg fikk velge den ut fra kullet til min kusines skogkatt Lurvina. Samtidig fikk jeg en lillebror. Hvis hensikten var at jeg skulle få noe annet å tenke på og unngå søskensjalusien, så virket det.

Min svarte og hvite skogkatt hadde mange navn opp igjennom. Det første fikk han i Eresfjorden der han kom fra, min fetter John døpte kattungen Martin i håndvasken på dass. Etter hvert fikk katten det mer fantasifulle "Prestekrageprins". For enkelhets skyld selvfølgelig kalt Pus. Pus levde helt til jeg flyttet bort på folkehøgskole. Da gjemte han seg under verandaen og døde.

Senere hadde jeg flere katter, noe som ikke sammenfalt så godt med en omflakkende tilværelse. Da min nydelige hunnkatt Sirianna ble avlivet av kattepasseren mens jeg var på ferie i Egypt, sverget jeg på at jeg ikke skulle ta på meg ansvaret for et dyr igjen før jeg var etablert og hadde et stabilt liv.

Plana holdt i mange år, helt til jeg ble presentert for Ramses. Selv om jeg har stor interesse for Egypt hadde han faktisk det navnet før jeg fikk ham, og han kler virkelig sitt kongelige navn:





Han og søstra var åtte måneder gamle og skulle avlives innen få dager dersom de ikke fikk nye eiere. Gudene må vite hvorfor. Jeg tok på meg å passe pusene inntil tidligere eier fikk omplassert dem, og det gikk som det måtte gå: Etter å ha gått mange runder med meg selv bestemte jeg meg for å beholde den ene, og gleden var stor da min kommende samboer bare var glad for at katten skulle være med på flyttelasset nedover. Ramses er nå snart to år gammel og kastrert, en bedagelig kosebamse, dum og deilig. "Dum" er selvfølgelig sagt med uendelig mye kjærlighet!

Det er flere enn meg som har kjærlighet for katter. Min kollega Therese tok i sommer seg av ei villkatte som nedkom med fem unger... Ikke helt villkatt, men iallefall neglisjert av eier... To av pusungene tok hun selv, to fikk ny eier i nærheten her, (eier er forresten helt feil ord, dersom du spør katten!!) og den femte er Selma.



Selma er familiens baby, og vet det. Til tross for at hun er oppvokst nærmest i en vedstabel, nekter hun plent å være ute. Hvorfor skal hun være nødt til å fryse, når hun kan kose seg inne og se søt ut? Hun er spesielt interessert i potteplanter, og er sterkt imot disse merkelappene hvor navnet på planta står. Her om dagen tok jeg henne på fersken i å nappe en ut av blomsten:






Hun tygger dem opp og kaster dem på gulvet. Godt jobba. Selma tilgis alt. Hun er jo sååå søt. Hun tilgis til og med for at hun ikke sto fram og innrømte sine synder da jeg la skylda på samboers datter for blomsterforvirringa. Navnet har katta forresten fått etter Selma Lagerlöf, det må være passende når man bor sammen med skrivende mennesker. Og det er ingen ting katter liker bedre enn å hoppe opp i fanget/ tastaturet nåe det er noe viktig som foregår på pc-en!
Da jeg tok en ny pus i hus var jeg selvfølgelig aller mest bekymret for at det ikke skulle være så greit for Ramses å få en liten søster. Heldigvis tok han omsorgsoppgaven på alvor:



Dette ser jo ut til å gå veldig bra!! Kattene mine er veldig selvbevisste og har et rikt sosialt liv. Riktig nok har jeg ikke gått så langt som å gi dem facebook-kontoer, men brevvenner har de. Kattebrevvenner. De får postkort fra Balder og Frøya i Rindalen rett som det er...

Nå har jeg riktignok samboer, så akkurat nå ser det mørkt ut for planen om å bli ensom gammel dame med katt. Hvordan kan man være ensom i selskap med katter uansett? GAL, gammel kattedame tror jeg passer bedre. Det verste er kanskje at det ikke høres så rent ille ut. Heller forlokkende, faktisk. Så er det bare å se om det går troll i ord. Kanskje jeg anskaffer meg ei ugle og ei flaggermus også.

12 kommentarer:

  1. Skal hilse fra Gustav Mahler, som ligger her på loftet hver dag sammen med meg, korrekt antrukket med hvitt skjortebryst og grå kavaj. Kollega, muse og familiekatt. Nå også dessverre med stoffskifteproblemer og artrose ... sukk. Sånn går det når man begynner å trekke på åra. Og det visstnok befinner seg sju katteår i et menneskeår ...

    vel. bare tiden vil vise om han står det av.

    Uansett, flotte katter! Hvordan folk klarer seg uten, vet ikke jeg ...

    SvarSlett
  2. Hehe, Hilse Gustav tilbake fra Ramses og Selma. De har allverdens forståelse for hans situasjon, sier de her. Da tviler jeg på at de mener alderdommen, smårips som de er. Gamle katter er best. I likhet med kvinner modnes de og blir bedre og bedre.

    SvarSlett
  3. Jeg er en eldre dame uten katt.. Mest grunnet allergi i heimen. Katter er nydelige skapninger og disse du presenterer her er vakre..

    Ingenting er som en malende katt som gir deg healing..

    SvarSlett
  4. Ja du skulle sett, jentungen til Kavaleren var her i helga og var litt tufs, ville sove på sofaen... Da kom Selma, som vanligvis er like kosete som en spiralfjær, og ville ligge på magen hennes :) :) Store healere!

    SvarSlett
  5. Dessuten, du er ikke sånn gammel som JEG tenker Lavina... Sånn 94!!

    SvarSlett
  6. Tusen takk for hilsen på bloggen min! Jeg setter stor pris på besøk, men innrømmer at jeg ikke er så flink til gjenvisitter.

    Sliter med helsa og prøver å begrense tiden foran skjermen. Hodet bobler over med ting jeg gjerne skulle ha blogget, men må være litt fornuftig. Har de siste 5 årene merket slitasje i armer/skulder etter snart 44 år som sekretær. Ble operert i skulderen høsten 2009, men etter knapt 1 år var det like gale igjen.

    Så ta vare på deg selv Nadiyya og hvil skulderen når det trengs. Det du beskriver om langvarige plager uten å oppsøke lege, kjenner jeg godt til. Vi biter tennene sammen, bokstavelig talt, og holder ut. Det har for min del resultert i kjeveslitasje og nå ligger jeg med hvileskinne hver natt.

    Men uffda, dette skulle jo ikke være en "sytehilsen"...

    Ønsker deg en riktig god helg og som sagt; ta vare på deg selv!

    Klem

    SvarSlett
  7. Joda, var nok feil tastaturbruk som fikk det til å skjære seg her også Randi!! Jeg er heller ikke noen flinkis på gjenvisitter, men har min liste med favoritter som jeg blar igjennom i ledige stunder :)

    SvarSlett
  8. Vi hadde klare kriterier før vi fikk oss katt; ikke hvit, ikke rosa nese (fordi de liksom ser litt forkjølet ut...), ikke mating ved bordet, ikke noe ligging i sengene - særlig ikke om natta. Ja. Vel. Søren, hva er det med katter? Første natta etter at vi hadde hentet verdens nydeligste hvite, lille kattunge med rosa nese, rosa ører og rosa puter, sov den midt i mellom hodeputene våre i senga (eller oppå). Som den gjorde hver natt etter det... Den eneste regelen vi klarte å holde var forbudet mot mating ved bordet.

    Dessverre viste det seg at yngstemann var fryktelig allergisk for nettopp katt og vi måtte gi den bort, men det var fantastiske følelser den vesle tassen kunne sette igang i et menneske! Jeg vil definitivt bli gammel dame med katt.

    SvarSlett
  9. Katter er skjønne dyr ja. Etter den første pusen min som var halvt skogkatt, tenkte jeg at jeg jeg alltid skulle ha langhårskatt, men etter jeg fikk Selma stripepus med de store skipskattpotene sine, synes jeg ingen katt kan være skjønnere :P

    SvarSlett
  10. Hei Nad, en liten søndagsvisitt, kan jo ikke motstå vakre pusekatter :)

    Sa som deg engang, aldri mer, da jeg måtte avlive min vakre grå skogkatt med to unger(voksne) pga av allergi.

    Men så var det en hittekatt da, som trengte en heim, så da var det gjort. Han er verdens skjønneste, prater og koser mye, og kneiser med nakken når han er ekstra glad eller fornøyd.

    Katter er sjelbot, gjør gamle damer mindre GALE ... ler...

    SvarSlett
  11. Goaften.
    Nå har eg lest bloggen din lenge, ikveld da.
    Fant veien hit takket väre avisen.
    Det er så godt å se og lese om deg og det du kjemper meg.
    Sitter som sikker veldigt mange andre i samme båt.

    Skal lese videre hos deg. Legger deg på lista mi, så eg finner veien tilbake.

    Du har flotte kattepuser. Dem er virkeli sjelbot eller en lisa för själen som vi sier på svensk. Dem burde väre på blå recept!

    Ha ei flott aften nå.
    Kommer inom igen.
    Klem Synnöve.

    SvarSlett
  12. For noe nydelig katter du har. Kjenner at jeg savner Filmoenpusen som bor hjemme hos mammaen min.

    SvarSlett