Ikke for det at jeg har lest noe av Unni Lindell, bortsett fra en av disse barnesitatbøkene, og så har jeg bladd i noe "Nifse Nella". Jeg er så innmari, skammelig dårlig på krim! Jeg husker jeg prøvde meg på krim tidlig i min lesekarriere, det var da jeg utnyttet biblioteket til det ytterste. Kan huske at krimbøkene var merket med en revolver på ryggen. Jeg leste vel noen få, Christie, tror jeg, men det fenget aldri noe særlig. Det er sikkert dårlig gjort av meg å dra alle dagens krimforfattere over samme kammen, jeg BURDE strengt tatt gitt Nesbø og Lindell en sjanse, men... Så er det så innmari mye annen god, saftig, herlig litteratur som stadig ligger der og venter. Køen vokser fortere enn jeg rekker å ta unna, nå for tiden er jeg kommet til Carlos Ruiz Zafon, i den anledning at jeg skal dra til Barcelona om en uke.
Sporet jeg av nå?
Jo, jeg er altså Unni Lindells største fan, eller en av dem. På grunn av hvordan jeg kjenner henne fra media, og hva jeg har plukket opp som har vært uttalt i blant annet portrettintervjuer. Damen har suksess, det er EN ting. Men man (les: jeg) blir ikke misunnelig når jeg leser og hva slags arbeidshest av en forfatter hun er. Hun kan finne på å skrive fra åtte om morgenen til tre på natten? Hun kan skrive seks manus på et år? (da av varierende type)...
Er det rart dama lykkes, og... så fortjent som det er!
En slik forfatter vil jeg gjerne være, en som jobber for stadig å forbedre seg, og som brenner for å fortelle historiene. Da jeg var lita jente levde jeg bak permen på ei bok, fra jeg lærte å lese som firåring var jeg fortapt i bøkenes verden. Ikke før i fjortenårsalderen dukket jeg fram igjen, og hadde da pløyd igjennom alt fra tl- og pennyklubben, til sagaen om isfolket, Mikkjel Fønhus, Agnar Mykle, Trygve Gulbrandsen, alle Frøken Detektiv, stort sett alt hva skolebiblioteket hadde å tilby... mye, mye mer.
Jeg vet hva den uutslokkelige lesehungeren gav meg av stimulans, opplevelser og adspredelse, for ike å snakke om kunnskap. Og kan jeg gi den opplevelsen om enn bare til noen få, er det verdt et forsøk på å bli forfatter når man blir stor.
Kanskje er jeg moden snart.
Jeg vil være forfatter som Nadiyya:):)
SvarSlettDet er fritt fram... Noen sa til meg en gang at man må tenke at man er forfatter fra det øyeblikket man setter pennen mot papiret ;)
SvarSlettLykke til Marit. Spennende!
SvarSlettTusen takk Per... Akkurat som jeg har funnet rette hylla i livet nå... Skriver hver dag, og det gir meg en utrolig god følelse :D
SvarSlettHei, tenker at du har gode forutsetninger for å lykkes Nad. For du har viljen og evnen til å bruke masse krefter og tid på skrivinga di.
SvarSlettLindell har jeg ikke sansen for, ikke ennå hverfall. Slike suksessleverandører og bokklubbenes største inntektskilde, lukter sånn passe.
Vel vel, litt uenighet tåler vi vel.
Vel, Sirenia. Hva er det du er imot? At mange lesere liker henne? At hun tjener penger? Liker du henne først når hun går på en økonomisk smell? Skaper hun bedre litteratur da? Eller slipper vi bare å kjenne sjalusiens tenner gnage?
SvarSlettFor det første tenner ikke bøkene, joda jeg har et par eksemplar liggende halvlest, og det er vel det viktigste.
SvarSlettFor det andre liker jeg ikke så veldig godt slike mainstreamforfattere, som blir hausset opp av salgskåte forlag.
For det tredje liker jeg sånn passe dårlig div promoteringer jeg har sett i media.
Sjalusi og misunnelse vet jeg ikke hva betyr, så det er det iallfall ikke. Skulle jeg føle det overfor noen skribenter, noe som er ganske uaktuelt, ligger de i et helt annet skikt enn Lindell.
Men jeg har nå bittelitt sans for dama da, så det kan jo hende at jeg kan endre litt mening engang. Da ikke pga av at sjalusiens manglende tenner gnager mindre. Tro meg.
Som sagt har ikke jeg heller lest noe av Lindell, men har veldig sans for dama, eller bildet av henne som jeg har gjennom media, da jeg selvsagt ikke kjenner henne personlig. Poenget jeg ville ha fram, er at jeg unner alle slike arbeidsmaur suksess. det gjør meg riktig håpefull!
SvarSlettEnig i at innsats skal få uttelling Nad!
SvarSlettDet er bare å stå på.
Det er vel bare at jeg har litt opp i halsen "nettverksdanning" som blendverk for noe annet enn både litteratur og åndsverk.
Det kan se ut som prisen for suksess, enten det er på det ene arenaen eller den andre blir noe høy å betale?
Jeg tenker på integritet, etikk og stolthet kanskje? Finner ikke ordet jeg søker akkurat nå. Men det handler om å levere noe som en kan stå inne for og som har verdi utover å være trendy og markedstilpassa. Altså ikke brød og sirkus eller opium og mammon til massene om du forstår meg?
Så det du her sier er; Lindell har fått suksess på grunn av sine nettverk, og det hun leverer har ingen verdi utenom å være trendy og markedstilpassa?
SvarSlettKanskje handler dette om hva man anser for god litteratur, eller for litteratur i det hele tatt? For meg er litteratur noe som skaper følelser og ringvirkninger i leserens eget liv, og som får en til å se verden på en ny måte :)
Det siste er jeg enig i, at god litteratur skal være ekte, ærlig, berørende og utvidende. Det er min smak.
SvarSlettJeg skal ikke uttale med for bastant akkurat om Lindell, hun er i samme båt som mange andre bestselgere. Og de kan jeg godt lese, men fordi de er bestselgere kjørt fram av media/forlag, etterlater de sjelden større inntrykk.
Fordi jeg har smalere litterær smak, feks Kjærlighet av Ørstavik er en utrolig sterk fortelling.
Ellers mente jeg med det jeg skrev over at prisen for å slippe innenfor de lukkede rom, de litterære lagenes rom, kanskje er en pris for høy å betale for noen?
At "horeriet" som ligger i å skrive trendy, være trendy og gå på hagefester og promotere seg synlig, selge pakker med sengetøy og kopper osv, svekker troverdigheten og kvaliteten på forfatteren.
At smiskingen og klappingen på hvem som betyr noe, er ganske motbydelig særlig når den stenger noen ute. At man går etter person og betydning og ikke etter tekst og sak. Noe sånt, du får bare spørre videre om du lurer.
For det er jo nettopp det psykososiale som er det grunnleggende for alle og som det har blitt betydelig mye litteratur av, den kunnskapen kan aldri bli uinteressant for den definerer hvem vi er, hva slags verdier vi tror på osv. Menneskesynet, kvinnesynet osv.
For å si det litt kortere, så er det vel underholdningsaspektet som har blitt stort, som tar for stor plass i forhold til den viktige dannelseslitteraturen.
SvarSlettMen hver tid får de ledere og den litteraturen som er tidstypisk, jeg bare venter i spenning på når skiftet kommer. Det store.
Heisann igjen og takk, Sirenia :) Fin og tankevekkende redegjørelse, skjønner bedre hva du mener nå :)
SvarSlett