Høstfornektelsen

Jeg har i grunnen alltid hatt et anstrengt forhold til høsten. Allerede tidlig i august begynner jeg bekymret å se etter gule blader, og skulle jeg oppdage noen, skylder jeg gjerne på at det har vært tørt i været eller at trærne kanskje er angrepet av ett eller annet slags utøy. Jeg er rett og slett en lidenskapelig fan av varmt vær, og spør du meg har sommeren de siste årene - eller kanskje alltid - vært heller dårlig. Det er liksom som oftest noen falske løfterike dager på forsommeren, og så begynner det å regne. Slik fortsetter det helt til regnet går over i snø. Akk, ja.

Men nå i år fikk Fetter Endre og jeg lurt oss til en ekstra sommeruke i september! Allerede i vår bestilte vi flybilletter til det sagnomsuste Barcelona, og har hatt hele sommeren til å glede oss på. Rimelig og sentralt hotellrom fikk vi også, gangavstand til alt. Perfekt!
Det ble en herlig uke i denne flotte byen. Utrolig arkitektur, museer, kirker og parker ble avløst av dager på stranda og flere timer på fortauskafeer og idylliske plasser i byen. Varm luft og en flaske vin på deling, kan man bedre ha det? Være skikkelig turist på rundtur med buss, eller mingle med lokalbefolkningen på bar i en trang sidegate. Det er ferie! Da kan man saktens fortrenge og fornekte det faktum at det nesten faller ned på minusgrader hjemme natterstid.
På flyet hjem kunne kapteinen bringe oss nedslående nyheter om tolv grader og striregn på Gardermoen. Jeg gledet meg ikke akkurat til et hardt og irettesettende møte med Moder Norge. At Kavaleren sto klar på flyplassen hjalp litt, det at han allerede var i gang med å planlegge en kommende ferie for oss to hjalp enda mer.
I dag var det tilbake til striskjorta på Blaafarveværket, hvor sesongen nå er på hell. Jeg var konsertansvarlig, en jobb som innebærer at man må sitte pent å høre på søndagens gratiskonsert, et tilbud som vi prøver å få i orden hver uke. I dag var det herlig fransk musettemusikk, noe som fylte glasshytta med fransk stemning. Utenfor de gamle, ruglete glassrutene kunne jeg se gule løv renne sakte gjennom klar høstluft på sin ferd mot bakken. Akkurat da var Norge slettes ikke et dårlig sted å være selv om vinter er på vei.
Noen fordeler har vi på Åmot og Sunndalsøra i forhold til innbyggerne i Barcelona: Ikke lukter det hverken urin eller søppel, ikke står det særlig mange prostituerte på gatehjørnene, og i tillegg slipper vi å gå med badetøy under klærne i tilfelle vi skulle finne på å bade i løpet av dagen.
Velsignet norsk høst, alle sammen!