Velkommen!

Jeg heter Gunn Marit Nisja og er romanforfatter. Velkommen til bloggen min! Følg meg også på facebook.

fredag 30. desember 2011

Romjulsdrømmer og nyttårsløfter

For ei herlig jul vi har!

Jeg og kavaleren er på familiebesøk i jula, og det er alldeles herlig å komme bort fra hverdagens kjas og mas for ei stund. Det blir liksom ikke så mye praktisk å styre med når man er på besøk, det er bare å hjelpe til med det man får beskjed om, og ellers oppføre seg pent!

I år var julehelga tilbrakt på Gjøra hos Mamma og Pappa, og det tror jeg de var glade for. Jeg har nemlig vært hos "Svigermor" på Gol to år på rad, og jeg tror foreldrene mine har følt det litt stusslig. I år ble det derimot den vanlige kjeklinga med meg og bruttern rundt pinnekjøttet. En perfekt julaften bortsett fra at jeg ikke fikk mast meg til å se "Tante Pose". Vi ble nemlig heller med ho mor i kapellet på gudstjeneste, en fin tradisjon som får meg til å tenke litt ekstra på mine besteforeldre julaften.

Men du store allverden så mye pakker Bruttern fikk! Han har nemlig gjort det kunststykket å skaffe seg kvinnfolk i året som gikk - og så har hun hele seks søsken... Ren taktikk fra broderens side selvfølgelig, gavestrømmen ville nemlig ingen ende ta. Vi har i mange år spøkt med at jeg må formere meg slik at vi får flere gaver under treet, men nå har lillebror altså tatt familiseringa i egne hender. Et stort gratulerer til Bror og Karin med kjærligheten!

Tror ingen andre var misfornøyd med julaften heller. Hverken mat, gaver, selskap eller stemning. Jeg har forresten fått finfine julegaver og bokgaver som jeg skal bruke til å innrede ny arbeidsplass hjemme, eget innlegg om det kommer.

Første juledag var vi i Eresfjorden hos Tante og Onkel, store deler av slekta var samlet der, til hjortegryte og tantes himmelske mokkafromasj med mer. Det er så koselig å treffes, og all ære til mine snille tanter som lager anledninger for det.

Romjul og nyttår tilbringes altså på Gol. Supert på alle måter, ikke minst fordi jeg får ro til å jobbe med skrivinga mi. Har vært så travelt før jul med masse jobb og forberedelser, så endelig blir det anledning til noen timer hver kveld. Det høres kanskje rart ut, siden det er nokså sosialt her i huset også, men det er liksom noe med at jeg er på besøk og klarer å slippe taket i klesvask og kattedoen og støvtørkinga og handelen og whatever slags unnskyldninger jeg vanligvis har for ikke å skrive. Se det, til og med en bloggpost ble det plass til.

På facebook har det vært snakk om nyttårsløfter i dag, og jeg har vel kommet fram til tre til slutt mellom alle forslagene.. ;) Ikke noe trening eller røykeslutt i år. For det første skal jeg være flinkere til å være takknemlig for alt det gode jeg har i livet mitt. For det andre skal jeg jobbe mer disiplinert med skrivingen. Og for det tredje skal jeg spise bedre; altså bedre kvalitet på maten, renere mat.

Og ikke minst skal jeg bli flinkere til å ta vare på mine kjære venner som jeg er så glad for å ha. En av dem er Inga, og hun er ansvarlig for å endre mine pinnekjøttvaner. Pinnekjøtt er lang tradisjon hos oss, og den har vært dampet på ekte pinner selvfølgelig. Men etter å ha fulgt Ingas råd og forsøkt pinnekjøtt trukket i kraft, slik Hellstrøm gjør det, er jeg omvendt! Oppskriften finnes her! 

Et annet forsett jeg burde ha er å blogge oftere, men jeg tør ikke love noe- vet av erfaring at tida raser avgårde. Uansett ønsker jeg dere alle et godt og trygt 2012 med alle de gleder det kan ha med seg.

Hjertelig hilsen
Gunn Marit.

torsdag 1. desember 2011

På'n igjen - Et nytt romanprosjekt på gang.


Mye er sagt om "den vanskelige andreboka" - mange forfattere syns at etter å ha skrevet og utgitt én roman, er det forferdelig vanskelig å begynne på neste. Hvis debuten fungerte, vil man jo gjerne gi leserne sine mer av samme slag. Men FOR likt må det ikke bli, man kan jo ikke skrive den første romanen på nytt, den historien er allerede fortalt. Dersom førsteboka ble krasst dømt, har man kanskje mistet en del av selvtilliten. Av og til kan det også være bra, men dersom det resulterer i total skrivesperre gjør det jo ingen nytte. Skrivesperre kan man få av for mye skryt også. Triller man yatzy på kritikernes terninger kan man gå seg bort i tanker om "hvordan toppe dette", sannelig er det noe spesielt med denne andreboka... Når man er blitt godt etablert som forfatter, tåler man kanskje svingningene bedre. Det er ihvertfall håpet mitt som fersking.

Oppi dette er jeg utrolig glad for at jeg ikke starter med helt blanke ark. Mens jeg skrev og redigerte "Naken i hijab" hendte det selvfølgelig at jeg måtte vente noen uker på konsulenter eller redaktørers vurdering. Men jeg var inne i en stim, og brukte ventetida til å skissere opp en ny historie som hadde "plaget meg" en stund. Er det ikke irriterende, at mens man skriver på en ting, er det alltid den neste som presser på oppi knotten?

Da jeg sendte inn førsteutkastet, eller kladden, til Juritzen for noen uker siden, var jeg nok mest av alt opptatt av å finne ut om jeg hadde noe det kunne bli roman av i det hele tatt. Jeg er klar over at en idé jeg selv liker kjempegodt kan vise seg å egentlig være elendig. Det er lett å se seg blind på sin egen historie.

Heldigvis likte de råmaterialet veldig godt, og nå begynner arbeidet med finpussinga. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang. Som mange vet er jeg en av de som strever med de mørke månedene i året, så det skal bli strålende fint å kunne fordype seg i redigeringsarbeid. Dersom jeg klarer å levere, og dersom jeg og forlaget blir enige om hva som er bra og mindre bra i historien, blir den kanskje ferdig til neste høst igjen. Det hadde vært fint!

Mange har spurt meg om den neste blir en oppfølger til "Naken i hijab". Det blir det ikke. Det kommer helt sikkert flere bøker fra Egypt, og jeg har tanker om en fortsettelse, men den neste boken foregår i Norge. Det betyr imidlertid ikke at det ikke blir kulturkollisjoner!

Ønsker dere alle en trivelig tid framover med goro og glanspapir. ;)