Duften av jul

Ingen ting vekker minner like mye som lukt syns jeg. Man tenker ikke så mye over lukten der og da, men senere tar lukten oss med tilbake - ja det var den ferien, det møtet, den hagen, det luktet akkurat slik. For ikke å snakke om parfyme, som nesten kan hente personer tilbake til oss. Kanskje er det ikke tilfeldig at mange sier de kjenner parfymeduft i gamle spøkelseshus?

For en stund siden kjøpte jeg en ny shampo, og når jeg luktet på den husket jeg plutselig en av de mange guttene jeg var forelsket i på ungdomsskolen, akkurat hvordan han luktet! Og også hvordan han så ut, stemmen hans og mopeden hans. Til og med registreringsnummeret på mopeden! Så lukt er nøkler til minner tenker jeg. Selv om ikke all informasjon er like nyttig.

Jeg har en fin skjenk som jeg har arvet etter farmora mi. Inni den skjenken lukter det farmor. Hver gang jeg åpner dørene i den husker jeg akkurat hvordan hun pleide å ha det i stua si, husker dukene og gardinene og blomstene, og juletreet med spir og glassfugler til pynt. I år fikk jeg forresten en slik påfugl med ekte fjær i gave, da ble jeg rørt og glad! Og så kongerøkelse. Det pleide hun alltid å brenne i jula.

I skjenken til farmor hadde alt sin faste plass. En hel masse almanakker med værobservasjoner. Helt til høyre i skuffen lå lommeboka. Og så hadde hun et skrin av blikk (for meg en liten skattekiste så klart) med pertentlig strøkne lommetørklær. Av den luktet det strykespray.

Man har jo de opplagte juleluktene som gløgg, appelsin med nellikspiker, pepperkakelukt og pinnekjøttet på julaften. Det er herlig stemningsskapende. Likevel er det ikke noe jeg får så mye julestemning av som nettopp - strykesprayen. Jeg er oppvokst med at det er det første tegnet på jul, når mamma og pappa står og kaver oppi stigen til mørkloftet og henter ned den store julepyntkassa og juledukene. Og det første som må gjøres er å stryke juledukene. Tror at vi i mange år strøk rubbel og bit av duker som fantes der, samme om vi skulle bruke dem eller ikke. Etter dette tenker jeg på jul hver gang strykebrettet og -sprayen er framme.

Det er kanskje bare en ting som slår Stiff. Og det er svibel! Denne løkblomsten som egentlig stammer fra sørøst-asia fins i alle regnbuens farger, og jeg har inntrykk av at enten hater man den eller så elsker man den. Hjemme hos oss sto løkene alltid i kjellernedgangen, og begynte å strekke på seg når det nærmet seg høytid. Jula vil ikke svibelen gå glipp av, og jeg vil ikke gå glipp av jul uten svibel. Om noen i huset ikke liker lukta, får de bare venne seg til den.

Her om dagen fikk jeg julestjerner og asalia i førjulsgave av samboeren min, og det er koselig og fint. Svibelen får jeg kjøpe selv! Så kan jeg også komme i stemning, til årets gode, duftende jul.