Min trening

Illustrerer i dag med min gode gamle turkamerat fetter Endre! Jeg og fettern min hadde en gang et skikkelig sunnhetsløft sammen, vi gikk tur hver kveld. Siden jeg ofte jobbet sent den tida kunne det gjerne bli midnattsturer ut av det. Nesten hver dag gikk vi, seks kilometer, i snødrev og på blankis ofte.

Sprekere og sprekere ble vi. Innimellom var jeg i svømmehallen også, eller tråkket noen kilometer på ei venninnes ergometersykkel, samt litt yoga og sit-ups på stuegulvet. Kiloene rant av. Etter hvert kunne jeg og fetter Endre gå i oppoverbakkene og jogge nedover. Eller omvendt. Etter tre måneder - på julaften, faktisk, hadde jeg gått ned 12 kilo, og jeg klarte å jogge hele veien. Skulderklapp! Men så - så sluttet jeg bare. Kanskje tok jeg det for gitt, eller kanskje ble det litt for tøft opplegg å trene to-tre ganger om dagen for meg, som var en av de jentene som skulket gymmen opp igjennom åra.

For ett år siden var jeg mye, mye tyngre enn i dag. Det å trene og røre seg ble vanskeligere og vanskeligere, ja etter hvert ble det rene ønskedrømmen i det fjerne. Og nå, nå nyter jeg å være i passelig god form igjen.

Jeg har aldri vært noen ballspiller, og tror neppe kroppen min er designet for friidrett heller. Så jeg har lagt meg på mosjonsbølgen. Variasjon er nøkkelen, og det som fungerer absolutt best er svømming. I bassenget slipper jeg jo å bære alle kiloene mine selv, og i morgen tidlig kommer jeg til å passere 10 000 mosjonsmeter siden nyttår i svømmehallen. Det er jo VELDIG bra til meg å være, jeg kunne tenke meg å sette meg målet 10 mil i løpet av 2011. Men jeg venter litt med å tenke slik, skal være forsiktig med å gape over for høyt.

I tillegg har jeg mine flotte kolleger som går tur hver dag, og dette her er ordentlig power-walk i bakker altså, ikke noe for pyser. Og på torsdager er det step. Den 12. skal jeg være med damene på prøvetime zumba..! Kanskje jeg blir med på det når jeg har brukt opp klippekortet mitt på step. Vi får se - det viktigste for meg er at det er variasjon, og at det er gøy. Langrennsskia mine har jeg også hentet hos mor og far. Bor jo på Simostranda, er det noe vi har så er det skiløyper! Og enda en investering: sony walkman! Til tross for det gammeldagse navnet er det en mp3 altså... Den er kjekk å ha som selskap på turer alene. Riktignok ikke i svømmehallen, men...

La oss håpe jeg har lært av mine tidligere feil, at jeg takler det på en bedre måte om jeg blir lei sånn som sist.Planen er at jeg da skal trappe ned litt og trene 2-3 ganger i uka for en periode, gjerne finne litt alternative metoder. For jeg kjenner hvor godt jeg har det med meg selv når jeg får være i aktivitet! Hva er din yndlingstrening? Hva slags råd kan du gi meg?

For meg er det bare å stå på, målet er pilgrimsleden Hamar - Trondheim i juli, da nytter det ikke å være slapp og lat! Spesielt siden turkameraten min kommer helt fra Venezuela for å være med - da kan jeg bare ikke svikte!