Hvordan har anmelderne det?

Bokhandelen Capris kaller "Naken i hijab" en av høstens sterkeste debuter :)

Nå har "Naken i hijab" vært ute i omtrent en måned, og jeg er superlykkelig over alle utrolig gode tilbakemeldinger som har blitt gitt meg fra lesere og bokhandlere. Noe av det som har vært nevnt, er at det er en spennende og nyansert fortelling, man liker at den blir fortalt fra flere sider, at den er varm og velskrevet. Det er utrolig herlig for en debutant å høre, det er ikke bare-bare å komme med bok for første gang. I nyhetsbrevet fra Capris er den beskrevet som troverdig og fin, og Norli sitt nyhetsbrev har også valgt å sette fokus på "Naken i hijab".

Undertrykte kvinner og demoniske menn! ;) Fotoet er privat, fra en ferie jeg hadde i Egypt i 2007.

Hva tenker man da, når en anmelder (i en anmeldelse som ellers var ganske grei) mener at boka er svart/hvit og handler om undertrykte kvinner og demoniske muslimske menn? Jo, da ble jeg litt lei meg. Og til tross for alle andre tilbakemeldinger som har beskrevet den som nyansert, måtte jeg gå i meg selv og vurdere: Er det virkelig en SLIK bok jeg har skrevet, jeg som har så mye kjærlighet for samfunnet jeg ble kjent med i Egypt? For det var ikke meningen. Så tok jeg en liten gjennomgang med meg selv av mennene og kvinnene vi blir kjent med i historien, selvfølgelig uten å avsløre så mye at det ødelegger spenningen for dere som ikke har lest den enda:

Menn:

Vi har Lives svigerfar, Amir. Han er beskrevet som veldig mild, følsom og snill, en god far og ektemann men dessverre syk/ sengeliggende. Ikke spesielt demonisk altså.

Lives svoger, Mahmoud,Gift med en middelaldrende engelsk kvinne, de to er meget glade i hverandre, men han er i en vanskelig situasjon i forhold til at hans kjære jo ikke kan føre slekta videre, slik familien forventer. Han er en rimelig sympatisk figur synes jeg.

Lives svoger nr 2, Ali, Gift med Lives svigerinne Amira, og en kjærlig far og ektemann, hva som er spesielt med ham er at han er opptatt av å leve riktig, og vil derfor ikke tjene penger på turisme slik de fleste andre i slekta gjør. Dermed lever hans familie nokså kummerlig. Men noen demon er han ikke.

Til slutt har vi altså Kareem, som Live er gift med. Han har en tosidig personlighet, det er mye både sjarm og temperament, han er hissig og han drikker mye. Livet hans er ute av kontroll og han reagerer med desperat sinne. Her har vi altså demonen vår. Men han er jo ikke slik fordi han er muslim. Folk med lignende problemer finner vi selvfølgelig over hele verden, både i Levanger og Larvik og Lisboa og Luxor.

Vi går over til de undertrykte kvinnene:

Yasmina, Lives svigermor, styrer hus og hjem og steller en syk ektemann. Både hun og datteren minnes det lykkelige ekteskapet paret hadde og ferien de reiste på som en familie.

Amira, Yasminas datter og Lives svigerinne, lever på den tradisjonelle måten, hun er en sterk kvinne med bein i nesa, er geskjeftig og har en finger med i spillet overalt. Fra å være skeptisk og fordomsfull mot nykommeren Live, går hun til å bli hennes store støtte og gode venn.

Doa'a, Amira og Kareems søster, er en selvstendig kvinne som har gått imot det forventede, bor alene, og er yrkesaktiv. Ønsker å klare seg på egen hånd i stedet for å bli gift på nytt etter en skilsmisse. Doa'a er mange ting, men undertrykt er hun ikke...

Ulike meninger og debatt er viktig, men jeg klarer ikke å forstå hvordan dette kan være svart/hvitt og unyansert... ;)  Det hadde tross alt vært ganske urealistisk dersom jeg beskrev det slik at i denne lille landsbyen utenfor Luxor (som jeg selv kjenner ut og inn) gikk kvinnene på kontoret mens mennene tok oppvasken. Jeg har også framhevet de positive og varme sidene ved denne tradisjonskulturen - som vi har mistet mye av her hjemme.

Så tilbake til hvordan anmelderne har det- jeg tror de har det rimelig travelt og stressende på jobben, og er sannelig glad jeg selv har bedre tid på meg til å fordøye bøkene jeg leser... ;)

Med takk til Cathrine Krøger for anmeldelse av boka mi!

Gunn M. Nisja.