Posten skal fram

Postmann Pat og hans Miss løser alle floker...

I går så jeg på nyhetene at nå skal postkontorene bli noe som hører fortiden til. Det skal ikke være mer enn ett postkontor i hvert fylke, stort sett, og det vil si at for de kommende generasjoner vil "postkontoret", eller "å stikke innom posten" være noe forhistorisk. De sier at målet er å "komme brukernes behov i møte"... Mon det..? Uansett, etter min erfaring er det ikke slik at alle framskritt er av de gode.

Da jeg var lita het postmannen Knut, han bodde i Hafsåsen og kjørte rundt i sin lille røde bil i all slags vær. Det var slett ikke ulikt den problemløsende "Postmann Pat". Og i luka på posthuset på Drivøya - og senere på Gjøra, vegg i vegg med butikken, holdt snille Ragnhild styr på at folk fikk brev og regninger og aviser og pakker til rett sted og til rett tid. Jeg hadde mange brevvenner, og la nok ned mange ukelønn-kroner i frimerker og duftende brevark.

Jada, jeg er en håpløs nostalgiker. Men dere må være enige med meg i at det var hyggelig den tida posten kom fram, og jeg kunne dra på ferie og sende kort til "Farmor, 6613 Gjøra", og så kom det fram til rett mottaker. En av fordelene med å bo på et lite sted, antar jeg.

Jeg har forståelse for at de fleste steder har flere innbyggere enn Gjøra. Men de siste to åra syns jeg jeg har hatt mer enn min andel merkelige hendelser med postgangen...
Det første året vårt i Modum hadde jeg og min samboer postboks på butikken. "post i butikk" er jo et veldig greit og tilgjengelig tilbud, men jeg skjønner at det blir veldig mange ulike arbeidsoppgaver å sette seg inn i ... Første merkelige hendelse var en pakke som skulle være sendt meg men som jeg aldri fikk. Til slutt spurte jeg etter den i disken, og da viste det seg at den lå bak der, de "hadde bare tatt vare på den", siden den var for stor for postboksen. Ingen pakkelapp eller noe sånt. Jeg påpekte dette, syntes det var rart.

Etter denne hendelsen begynte det å komme pakkelapper. Men det var som oftest en post-it lapp, eller en lapp avrevet fra en vanlig notisblokk. "Hei, det er kommet en pakke til deg"... Jeg kunne ikke en gang vite om pakken var til meg eller samboeren, og da jeg kom med lappen i kassen var det ikke noe referansenummer eller noe som helst. De ansatte så uforstående på lappen og sa: "men dette er jo ikke en pakkelapp, og det står jo ikke navn eller dato på??" Nei... men pakken fant vi til slutt likevel.

Optimismen var stor da vi i fjor gikk over til postkasse. Men den gang ei. Det viser seg at jeg bor i en vei som ikke finnes i postombærernes system, så de klarte ikke å finne fram til postkassa mi. Så vi måtte bytte adresse enda en gang, til veien som min lille gatestubb går ut ifra. Da fant de postkassen (selv om den selvfølgelig henger på samme sted som før..). Derfor ble jeg heller ikke fornærmet da de andre forfatterne på Juritzen fikk julegave i posten og ikke jeg... Ganske riktig, julegaven var sendt forlaget i retur - på grunn av en skrivefeil i gatenavnet... Så som vi alle skjønner, her i Modum må det gå svært korrekt for seg om man skal få post.

Verden må gå framover, visst må den det, men det er ikke fritt for at jeg savner gamle dager da det var godvilje og posten skulle fram, i postmann Knut sin bil som vi alle spent ventet på hver dag.