Bordet er dekket

Det er hvitt om morgenene, fyr i jøtulen og snøfiller i lufta. Men snøen er ikke det mest underholdende som flyr forbi vinduene hos meg.

Vi satte opp fuglebrett i fjor, og når jeg får sansen for noe, har det en tendens til å balle på seg. Så da vi solgte diverse fuglematere på jobben min i sommer, var jeg glad for personalrabatten. Jeg måtte jo ha en av hver, og nå er det fuglefest hver dag utenfor hos meg.

Jeg har ett fuglebrett utenfor kjøkkenvinduet, og ett på en påle utenfor stuevinduet. Jeg har en kurv hengende på en krok under låvebrua, og til og med en gjennomsiktig plastkule med sugekopp på som festes rett på glassruta - "Nærmere natturn kjæm du itte", liksom.


Jeg kan huske at i bygda mi da jeg var lita var det ei gammel dame som bodde i et hus ved skogkanten. Det var ikke med måte med dyreliv hun klarte å tiltrekke seg. Hun matet store og små fugler, ekorn, mus og rådyr. Kanskje er det henne jeg er litt inspirert av når jeg kaster ut brødskalker og nøtter. Det er jo ikke kråka sin feil at den er stor og svart og ikke så søt som blåmeisen, ikke sant?

Kattene mine stiller seg veldig positivt til at jeg mater fugler. Utenfor soveromsvinduet mitt henger ei fylt kokosnøtt, og på kalde dager kan kattene sitte der hele dagen og studere menyen, mens de holder potene tørre og varme. Det er nesten så jeg kan høre dem si: "Mjau! Bordet er dekket!"

Det er tydeligvis fler som har lagt merke til at jeg liker å ta vare på småfuglene om vinteren. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg sto opp en morgen og fant to helt ukjente fuggelhus plutselig, pent stilt opp på låvebrua. Jeg har enda ikke fått noen bekreftelse på hvem som står bak, men jeg antar at dette må være noe vaktmestrene på Blaafarveværket har gravd opp i en eller annen skrothaug. Nå er de iallefall i bruk!

Så har man et godt serveringstilbud, strømmer tydeligvis kundene til, ja det kan til og med føre til boligutbygging. Så nå er vi klare for en lang, kald og koselig vinter her i Karolinestua. Både de med votter, og de med vinger.