Har du ikke noe å ha på deg?

Det er det klassiske utbruddet. Det kommer en spesiell anledning. Men vi har ikke noe å ha på oss! Og de fleste av oss kan ikke ty til Askepott sine tryllenøtter - det bærer av sted til senteret hvor klesbutikkene blir trålet. Og jeg har ihvertfall handlet mye hos rimelige kjedebutikker! Sånn er det - de er kjekke å ha, har et stort utvalg for en overkommelig pris.

Etter å ha satt meg inn i HM - skandalen er jeg ikke så sikker. Hva skal det koste andre at vi skal handle så billig? Kan vi stå for at noen skal jobbe dobbel arbeidsuke for ei lønn ingen kan leve på? For at folk svimer av på jobb?

For noen uker siden fikk jeg noen nye arbeidsoppgaver (det kommer nok en blogg om det også). Den nye jobben foregikk utendørs i all slags vær, og dermed måtte jeg fornye garderoben min. Det ble både vinterjakke, turbukse, sko, ny lue og votter. For meg føltes det herlig å ha råd til det. Og jeg skal love deg at selv om det meste er kjøpt på kappahl og på økonomisko, kommer det til å bli brukt til det er utslitt.

Samboeren min nekter å se "luksusfellen" på tv. Forståelig nok, det er ofte pinlig. Men jeg må innrømme at jeg blir fascinert av samlemanien mange har. Når gjesterommet er blitt klesskap og er fullt av klær man ikke har brukt, ikke har prøvd, ikke kan huske å ha kjøpt, ja, til og med ikke liker!
Mora mi hadde ett "fashion-råd" til meg da jeg vokste opp, og jeg har en mistanke om at hun hadde lært det av mora si igjen: Det viktigste er at klærne er hele og rene. Skal ikke si at jeg var helt fornøyd med det i BALL-genserens storhetstid, men jeg hadde nok ikke vondt av det heller.

Ikke et vondt ord om å ha stor interesse for mote og klær. Men ville det ikke være mer givende å ha noen få, spesielle plagg man blir glad i, som man har brukt tid på å velge ut, kanskje til og med vært nødt til å spare for å få råd til? Hva er gleden i å kjøpe sin 99-kronerskjole nummer femti?

Jeg leser for tiden ei fin bok. Den heter "Livet i skogene" av en mann som het Thoreau. Boka er skrevet i 1841, og jeg tenkte nok at dette blir trege saker. Så viser det seg at folk har i grunn ikke forandret seg så mye siden den tida, og at jeg nikker gjenkjennende til mye. Han skal få komme til orde og avslutte bloggen min i dag, her er noe av det han skriver om klær og folk:

"Hva klær angår, er det vel oftest slik at vi lar oss lede av lysten på noe nytt og hensynet til folks meninger, enn av reelle nyttehensyn. Den som har et arbeid å utføre, bør huske på at formålet med klær er å holde kroppsvarmen, dernest i vært samfunn å dekke sin nakenhet. Da vil man også innse hvor mye nødvendig og viktig man kan utføre uten å fornye sin garderobe. (...) Ikke noe menneske har noen sinne stått lavere i min aktelse fordi han hadde en lapp på tøyet sitt. Jeg er overbevist om at folk er langt mer opptatt av å kunne kle seg moderne, enn de er opptatt av å ha en renhårig samvittighet."

Kloke ord som kommenterer nyhetsbildet vårt helt fint, ikke sant? Like aktuelt i 1841 altså. Jeg skal ihvertfall tenke meg litt ekstra om før jeg drar på shopping neste gang.