Hvor ble det av dere, alle sammen?

Hvor er det blitt av de gamle damene? De som gikk med forklekjoler og brune strømpebukser? Hvor er det blitt av damesyklene med kurv foran som de trillet ved siden av seg på vei hjem fra butikken? Jeg pleide å se dem over alt. De som så på "Trim for eldre" på TV og hadde kvinneforening og arrangerte basar med åresalg og bakte skuffekaker, og løste kryssord og stoppet sokker, men ikke mens de hørte andakten på radio, da holdt de øynene lukket. Og mennene deres? De som brukte tweedjakker og hatt og satt foran på bussen og luktet rart av pipetobakk.

Hvor er det blitt av de tøffe guttene? De jeg kan huske fra tidlig i åttiåra, som var lange og tynne med masse hår, enten hadde de hockeysveis og boblejakker, eller de hadde skinnjakker og langt rockehår. Skumle var de, kanskje farlige, og smugrøykte gjorde de alle sammen, og kjørte moped, eller drakk øl på en parkeringsplass ut av en plastpose, og så lo de for høyt eller så var de alt for tause. Tøffe var de i alle fall, nesten uovervinnelige, men hvor er de nå? Kanskje har de forkledt seg som elektrikere, familiefedre, advokater, kanskje de kjører stasjonsvogn, så ingen skal vite hvem de egentlig er.

Hvor er det blitt av de søte jentene? De som tygde tyggis enda det ikke var lov, de som hadde rødstripete gensere og kjempedyre dongeribukser som var kjøpt på Watten (æresord). Hvor er det blitt av de som hoppet paradis og strikk og telte taktfast enn-to-trre, enn-to-trre, i alle friminutt, unntatt når de spilte slåball. Hvor er det blitt av lyden av en tennisball som treffer et skikkelig hjemmelaga balltre laga i sløyden med hjelp fra raktor Frans?

Hvor er det blitt av den lille broren min, jeg mener ikke han voksne mannen som akkurat har bytta jobb og kjøpt seg bil og fått seg samboer og pussa opp hus, men han der lille? Han med mykt, lyst krøllehår (i motsetning til mitt som var stritt og brunt), han med den gule pysjen? Pysjen var utvaska og supermyk - det er jo da de er best, og Donald - motivet nesten borte. Og broren sa "dandan" både for banan og veranda, men gikk greit å tolke ut ifra sammenheng, og var liten nok til at jeg kunne skremme ham opp i et hjørne når vi sprang om kapp, eller "om kamp" som vi sa. Jeg vet jo godt hvor han bor, men han lille gutten, han ser jeg aldri igjen.

Og hva er det som har skjedd med meg, når jeg sitter her og oppdager at jeg har blitt verdens største nostalgiker?

Hvor har det blitt av de seriøse mennene på tv som røyka i studio og debatterte og hadde peiling på viktige ting som var så kjedelige å høre på at tida fram til Barne-tv ble endeløs? Det får meg til å tenke på, hvor svarte ble det av Labbetuss og Vibeke Sæther? Hvor ble det av Vidar Theisen som var den beste meteorologen? Og hvor ble det av Gunvor Hals? ... Nei Gunvor Hals er visst tilbake, takk og lov. Og hun ser akkurat like ung og flott ut som i 1985, så da er det visst ikke sånn at alle ting forsvinner likevel. Det er fint å tenke på. Kanskje får nostalgikeren sove godt i kveld, tross alt. God helg!