Sovehårssøndag

Går an å være trøtt når en ikke skal noe sted;)

Den følelsen: Å våkne klokka halv seks og føle skikkelig panikk fordi du er sikker på at du har forsovet deg ... Lettelsen når du oppdager at det så og si er natt fortsatt, og at lyden du hørte en stund i forveien ikke var vekkerklokka, men katten som kunne tenke seg litt ekstra tidlig frokost.

Jeg er inne i den travleste tiden dette året. Jeg føler vel egentlig alltid at det er noe som burde vært gjort, men nå er det faktisk det, det er full rulle og kjempespennende tider på jobben på Blaafarveværket, masse trivelige gjester som har lyst til å få med seg den flotte Theodor Kittelsen-utstillingen før vi plukker den ned om en måneds tid. Jeg føler meg priviligert som får ha en slik oppgave, å få videreformidlet hans bilder, noen stemningsfulle og andre fulle av satire, hundre år etter at han er død. Husker godt inntrykket hans eventyrillustrasjoner gjorde på meg da jeg var liten, og fint å oppdage at denne kunstneren er ennå mye mer enn som så!

I tillegg er det mindre enn en uke igjen til utgivelse av ny bok... På fredag hadde jeg den ære å snakke til høstens debutanter på Juritzen (minst like interessant for meg å høre hva de kommer med), og da ville tilfeldighetene det slik at de første eksemplarene av Olivensteinen også kom sendt til gjennomsyn. Så heldig, da fikk jeg et eksemplar med meg hjem!





Nå driver jeg og planlegger hva jeg skal si og lese på høstmøter for bokhandlere i Oslo, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Det er hyggelig å møte andre bokfolk, men med mange i salen er det fort gjort å få litt sceneskrekk. Forberedelser hjelper! Enda hyggeligere er det å møte lesere, både ute i bokhandlene, bibliotekene og andre arrangementer. Det skal bli noen av dem også ut over høsten.
Oppi det hele skal jeg skrive oppfølger også, og det er deilig som forfatter å få følge livene til personene fra Olivensteinen videre, karakterer jeg er blitt så glad i og som jeg lever med dag og natt.

Men akkurat i dag har jeg gitt både dem og meg selv fri, og skal ingen ting mer enn å legge sammen klær, gå en liten tur ...

Og så kanskje skrive,
bare bitte, bitte litt .