Ingen har innbilt meg at det er enkelt å skrive roman. Det blir heller ikke noen fillesak å skrive nummer to selv om man har den første mellom to permer. Og som jeg har fått erfare, eureka-opplevelser kan ikke bestilles til forhåndsbestemte datoer...
Jeg har kronglet og kronglet med det manuset i det siste. Historien sitter som et skudd, fasongen er skreddersydd, men det er noe med måten jeg forteller det på, som om språket er et hav og jeg har glemt hvordan jeg svømmer...
Og i løpet av den siste uka som har gått har to ting skjedd:
1: Jeg har i samråd med min tålmodige redaktør Anne-Kristin og fornuftige forlegger Arve bestemt at september blir for tidlig å tenke på utgivelse. Egentlig skulle manuset da allerede vært i språkvask-fasen. Og vi syns at historien fortjener bedre enn at vi farer over den med lett labb.
2: Jeg har endelig skjønt det! Plutselig gikk det et lys opp for meg så jeg skjønner hvordan jeg skal gjøre det riktig og fint og bra. Av og til må det bare modning og ettertanke til. Gjødsling, vanning og tålmodighet, så spirer frøet til slutt. Og nå er jeg optimistisk og glad i gang med en ny, grundig omgang med redigering.
Med mye omsorg og forståelsesfull støtte fra forlaget føler jeg meg trygg på at vi får se både blomster og frukt etter hvert.
Ønsker dere alle en riktig god pinse!
Dette høres veldig bra ut! Jeg kjenner meg igjen i svømme-metaforen din. Det er litt frustrerende. Men utrolig flott at du har en god redaktør og forlegger som forstår og lytter til deg :) Liker også metaforen din om gjødslin-vanning-tålmodighet-spirende frø. Lykke til med videre redigeringsarbeid!
SvarSlettMasse lykke til, og det er nok en omstendelig prosess med skrivingen. Godt at du har gode folk i ryggen, og så får vi lesere vente med stor tålmodighet på verket...
SvarSlettI mellomtiden skal jeg kose meg Tre søstre, en lettlest sak men når det begynner å bli over 47 bøker da går det utover min fatteevne, men likevel er serien spennende for en gammel husmor som meg!