Året som har gått

Bildet er tatt for ganske nøyaktig ett år siden. Jeg var akkurat ferdig på jobb da jeg fikk melding fra en av kollegene mine: "Tror du bør stikke innom bokhandelen så snart du kan"... I bakgrunnen ser du den flotte utstillingen på Åmot senter da "Naken i hijab" kom ut.

Nå er det lenge siden "Naken" var ny, mange hundre norske bøker har kommet ut etter min. Her om dagen gikk jeg i bokhandelen i Hokksund og fant boka mi i pockethylla. "2. opplag" sto det i den. Det minnet meg på hvilke forventninger jeg hadde til det å debutere som forfatter, og på hvordan det har gått.

Jeg var i grunnen veldig forsiktig med å ha forventninger i det hele tatt. Man vet at utvalget norske og utenlandske bøker som kommer i handelen er enormt, og at det er tøft å synes som debutant med et helt ukjent navn. Men jeg hadde et håp om å selge ut førsteopplaget på 2000 bøker.

I forhold til det vet jeg at det har gått eventyrlig bra. Hvis en regner hardback og pocket sammen - de har kommet i to opplag hver - er 14000 bøker trykt og ca 10000 solgt så langt.

Men like verdifullt og spennende er alt jeg har fått oppleve. Jeg har fått være med på turne med forlaget, besøkt skoler, leseklubber og bokhandeler, blitt nominert til bokhandlerprisen, og best av alt, fått møte mange lesere som har gitt meg positiv og nyttig tilbakemelding. Jeg husker den følelsen godt - når folk begynte å snakke til meg om Live, Kareem og Amira - den merkelige oppdagelsen av at det var andre enn meg selv som visste hva som skjedde i romanen, og hadde meninger om menneskene som befolket den.

Dette tror jeg aldri jeg blir vant til. Om jeg gir ut fem eller femti bøker i løpet av mitt liv, tror jeg det alltid vil oppleves merkelig og fantastisk, dette at andre har besøkt denne verdenen som jeg har laget ved hjelp av bokstaver og ord, i ei kladdebok med penn eller i et word-dokument på pc-en.

Og det har jeg lyst til å takke for. Takk til alle dere som har lest, til alle bokhandlere som har blitt glad i boka og gjort en kjempejobb for at den skal nå ut, til alt fra radioreportere til lokalaviser som har fortalt om meg. Ikke minst er jeg takknemlig overfor forlaget som har latt meg få oppleve dette året og som satser framover.

Tenk om jeg hadde visst konsekvensen den gangen for sju år siden da jeg dro til Egypt. Men den turen skal jeg takke meg selv for, for jeg visste at jeg måtte og skulle dit, selv om jeg ikke skjønte hele grunnen. Kanskje var det en slags forutanelse som slo til.

Men livet må leves framover. Jeg holder på å forberede meg på neste møte med redaktør. Og hvis du vil følge litt med på veien videre, har jeg en facebook- gruppe hvor jeg poster nyheter, gleder og frustrasjoner angående min fortsatt nokså ferske forfattervirksomhet. Inviter dine bokglade venner og bli med på turen!