Velkommen!

Jeg heter Gunn Marit Nisja og er romanforfatter. Velkommen til bloggen min! Følg meg også på facebook.

Viser innlegg med etiketten debutant. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten debutant. Vis alle innlegg

fredag 20. januar 2012

Å takle media





En ting er å skrive en bok, med alt som følger med den prosessen. Etterarbeidet, redigeringen, å eventuelt bli antatt av et forlag, utgivelsen. Man ser vel kanskje for seg forfatterlivet slik, at det aller mest består av fintenking.

Men når boken er ute, vil man jo selvfølgelig også gjerne at folk skal få høre om den. Sorry, men det er ikke bare å skrive en god bok. Folk må jo få høre om den, for at de skal få lyst til å lese den, og fortelle sine venner om den. Og før utgivelsen av "Naken i hijab" snakket vi om å takle media. Forlaget laget medietreningskurs for oss debutanter, og det ble det sak i VG av, den så slik ut:




Fra venstre: Pr-ansvarlig Siw Grindaker, Marius Holmsen bak boka "Maria og Pappa", Sonja Holterman bak "Presteskapet", Rikard Spets bak "Allahs Tårer" - og meg.
Det ble en del oppstyr. Juritzen ble anklaget for å gi debutantene falske forhåpninger og jeg vet ikke hva. Men faktum er, det er slik en himmelvid forskjell mellom de to situasjonene; å skrive en bok og å skulle fortelle om den og promotere den, at det er greit å ha tenkt igjennom hva slags spørsmål man kan få, hva man vil svare på, og hvilke deler av seg selv og sin historie man ikke vil utlevere.

Vi ble forberedt på at det som godt kunne skje var at vi fikk ingen oppmerksomhet fra media, kanskje det mest sannsynlige for et helt ukjent navn i det litterære universet. Men om vi skulle være så heldige å få forespørsler om intervju og så videre, skulle vi i det minste klare å formulere med enkle og treffende setninger hva boka handler om. Tro meg - ikke alle kan det, og jeg har selv opplevd å bli stum og blitt nødt til å ta tenkepause midt i et intervju. Fort gjort å få jernteppe!
Lys og lystig? Mørk og mystisk?
Så er det dette med image. Mange forfattere har et bestemt image, noen mer planlagt og gjennomført enn andre. Ta for eksempel Sofi Oksanen ... Hun er så proff! Alltid perfekt til fingerspissene i sitt image, sitt bilde utad. Hva slags "image" skulle jeg ha, tro? Det er bare å glemme for meg å kunne gjennomføre noe sånt! Jeg må bare være meg selv. Ikke at jeg syns det er feil å ha en stram stil, langt der ifra, men jeg hadde bare ikke hatt sjans til å gjennomføre det. Er vel ikke strukturert nok. Så jeg får være meg sjøl i all min klossete hverdagslighet! Og håpe det er bra nok.

I forbindelse med "Naken i hijab" har jeg vært så heldig å få mye oppmerksomhet i media, relativt sett. Lokale og regionale aviser har vært veldig flinke til å følge meg opp, jeg har vært i Dagbladet fredag og KK, Etter jul har det blitt TO radiointervjuer - så spennende! Til og med på TV har jeg vært, NRK Møre og Romsdal. Klippet kan du se her!

Synes det har vært bare moro. Det er jo et stort privilegium å få vise fram det jeg har jobba med, langt i fra noen selvfølge. Alle journalister og reportere jeg har møtt har vært superhyggelige, og vi er jo opptatt av det samme, å lage et bra produkt. Så for min del håper jeg det blir mer å fortelle om, for dette er jo bonusen ved jobben, og en fin motvekt til alle tastaturtimene.

mandag 29. august 2011

Hvordan føles det?!


Nei hvordan det føles?? Boka mi er i handelen, jeg har vært og sett på den, tatt på den, og ikke minst snakket med noen begeistrede bokhandlere.Ut fra bildet er det vel ikke så vanskelig å se: Det føles herlig! Selv om jeg selvfølgelig håper at jeg skal få muligheten til å gi ut mange flere bøker i mitt liv, er man romandebutant bare en eneste gang, og på bokhandelen i Åmot hadde de i den anledning slått på stortromma...:

En hel vegg med bare "Naken i hijab", en ganske sjuk opplevelse, jeg tror jeg holdt på å svime av jeg. Også inne i butikken sto jeg på øverste hylle  - mellom Ragde og Nesbø - for en drøm for en debutant. I Modum er det virkelig stas å være lokal forfatter!

Jeg må bare si jeg er utrolig glad og takknemlig for alle hilsener jeg har fått, alle gratulasjoner og blomster. Ikke minst for alle superhyggelige tilbakemeldinger fra de som allerede har "løpt og kjøpt" , ikke fått sovet om natten på grunn av meg (unnskyld!!) og anbefalt boka videre til venner og kjente. Det setter jeg sånn pris på! Den aller fineste gaven fikk jeg likevel av min gode venninne Inga , og den må jeg nesten få lov til å vise fram :





Et smykke  en "klok ugle", hvor passende er vel ikke det for en spent, nybakt forfatter!

Nå gleder jeg meg til fortsettelsen, er så heldig at jeg skal ut på bokhandlerturne, og allerede i morgen er første stopp, Tromsø. Rapport følger!