Jeg er utdannet kokk og har stått ved en komfyr og bak en disk i mange år nå. For ett og et halvt år gikk jeg skikkelig i dørken - jeg hadde kyssesyken og gikk på jobb så lenge det overhodet gikk, før jeg fikk svimt meg til legen og fikk diagnosen. Skikkelig dårlig ble jeg.
Etter dette har jeg hatt en relativt lavere tålegrense for stress og mas, jeg har tatt andre typer jobber - resepsjon, billettsalg, guiding med mer, men har hatt en hardnakket kjøkkenvegring. Nå på tampen av sommersesongen ble jeg likevel bedt om å ta ti dager på et spisested hvor jeg kunne forvente rolige dager og en enkel meny, og jeg sa ja.
På en måte var det litt som sirkushesten og sagflisa. Det var godt å være tilbake på kjøkkenet og kjenne at jobben var en lek. Likevel er konklusjonen etter i dag, den tiende dagen, at jeg håper jeg ikke må ta en slik jobb igjen.
Det beste og verste med jobben bak disken... Det beste er de flotte menneskene du møter, de som er høflige og hyggelige, og som er forventningsfulle og positive. Rart med det - de får også en fin opplevelse, gir oss smil og takk, og det er en glede å ønske dem hjertelig velkommen tilbake. De gjør det verdt det - de får deg til å yte ekstra service, pynte ekstra fint, gjøre ditt aller beste på alle måter.
Men det verste med jobben er OGSÅ kundene. De som er grinete og negative, spydige og sarkastiske når de kommer, ikke har noen forståelse (dersom det for eksempel er ventetid når 15 mennesker har bestilt før deg), hånler av prisen, kikker på deg som om du er en sur oppvaskklut, de som har krangla med svigermor på morran og er på jakt etter noen å ta det ut på. De som rynker på nesa UANSETT hvor delikat du har dandert maten.
Og det er mulig det er fordi jeg har vært såpass syk og har en lavere toleransegrense, men jeg orker det ikke--- når jeg har stått på og forberedt mat og lagt på duker, tent i peisen og tent stearinlys, for at du skal ha en flott opplevelse når du kommer inn til meg --- Da orker jeg ikke at du kommer inn og kjefter på meg eller hånflirer. Jeg orker heller ikke at du behandler meg som tjenestepiken din. Jeg er en fagarbeider med yrkesstolthet. Jeg orker ikke debattere om jeg har laget varm sjokolade med krem som ikke var like god som forrige helg (selv om det var jeg som laget den da også, på nøyaktig samme måte)...
Kavaleren min sier at takler jeg ikke sånt, da får jeg finne meg en annen jobb.
Jeg sier ja vel. Da får jeg vel det da.
Helt sikkert ikke enkelt å være i servisenæringen Nad, det skjønner jeg så veldig godt.
SvarSlettJeg hadde aldri taklet det :)
Ille nok å være lærer siste årene, med kravstore unger og foreldre som alltid vet best og ikke eier elementær folkeskikk eller fagkunnskap.
Og jeg føler jeg har taklet det lenge nok, kjære Sirenia ;) Det har vært masse nyttige erfaringer, dessverre er noe av den erfaringen at det finnes "folk til alt" som vi sier, at det finnes få grenser for hvor frekke og ufordragelige folk kan være når de står overfor en person de mest sannsynlig slipper å forholde seg til i framtida. ;)
SvarSlettSkal prøve å holde meg saklig og grei i denne kommentaren, men det kan nok bli en utfordring siden jeg kjenner jeg fyrer meg selv opp i irritasjon over emnet.
SvarSlettHar møtt deg over en disk flere ganger og må si at jeg har aldri opplevd deg som annet enn blid og hyggelig.
Jeg har av og til lurt på om de som alltid klager over det de kaller dårlig service noen gang har tenkt over om det kan skyldes hvordan de selv fremstår. Opplever selv at selv om jeg tar i mot en kunde med ett hyggelig men dog veldig rutinert "Hei" så får jeg kun ett surt "Jeg skal ha..." tilbake, uten tanke for å så mye som ett halvhjerta "Hei" igjen. I mitt hode er kundeservice gjensidig. Altfor mange har glemt at det er mennesker som står bak disken også. Og det kan virke på meg som at de som ikke selv jobber i serviceyrker har raskest for å glemme slikt. Har eksempler på det stikk motsatte også, men det får være til en annen gang.
På den andre siden så opplever jeg de fleste som hyggelige, og mange er jeg på hils/i snakk med når jeg treffer de utenom jobb også. (Kanskje det bare vil bli slik på små steder?)
Jeg har brukt opp min tildelte kvote av serviceinnstilling og tålmodighet, så mens lillepus ligger her på fanget og kjemper med tastaturet om oppmerksomhet så synes jeg at jeg skylder en takk til alle de ukoselige som over tid har gitt meg nok spark der bak til å få meg en utdannelse og finne meg en jobb som ikke involverer den grad av kundebehandling.
Ønsker deg lykke til med forfatterskapet, og kommer til å følge bloggen din videre :-)
Takk for det! Hyggelig kommentar, og det er nettopp det jeg mener: Forstå at vi er mennesker som er bak disken!!
SvarSlettHar bestemt meg for at jeg aldri skal glemme det. Hvor leit det er å bli skjelt ut for ikkeno når man har gjort sitt beste. Hvor slitsom denne konversasjonen er når du har den for femtiende dag den uka:
Kunde: Når er pizzaen ferdig?
Kundebehandler: Det tar 20 minutter.
Kunde: *himler med øynene og sukker tungt*
Altså, jeg skjønner at ikke alle kunder har full innsikt i hva som foregår på kjøkkenet, men, hallo? Man vil vel ha maten sin ferdig tilberedt?