Velkommen!

Jeg heter Gunn Marit Nisja og er romanforfatter. Velkommen til bloggen min! Følg meg også på facebook.

tirsdag 4. september 2012

Tid for slang

Når vi har gått inn i september er det høst i min kalender.

Jeg elsker høsten. I hvert fall første halvdel av den. Våren er hektisk, irrgrønn og travel. Sommeren doven, varm og fuktig. Så kommer høsten med de fine fargene, lav sol og den deilige friskheten i lufta. Og frukt. Her på Blaafarveværket har vi allerede ribbet rips- solbær- og stikkelsbærbuskene. Det blir god saft og toddy når vi skal ha høståpent og førjulsåpent.

Men eplene er det ingen som bruker. Greinene er så tunge at de holder på å brekke. Eplene sitter tett i tett - så mange som det er plass til på greina, nærmest i klaser. Kollegaen min Sverre mener at det er nettopp fordi eplene ikke blir plukket. De faller på bakken hvert år og gir næring til treet - så det får enda flere epler neste år.

Da vi var unger og ungdommer hjemme på Gjøra var det tid for slang om høsten. Å, de gode, store eplene i hagen hans Ola S! Og skrekkhistoriene om en av de eldre damene i nabolaget som etter sigende kunne finne på å ligge på lur med skytevåpen. Jeg hadde alltid dårlig samvittighet og et temmelig overdrevet bilde av hva som ville bli konsekvensen dersom en ble tatt. Men slike forbrytelser måtte man bare være med på dersom en ville være med i den kule gjengen. Så kom man hjem da, med mageknip, skrubbsår oppover armene og sauskit under skoa. Og store poser med epler og plommer som måtte gjemmes for foreldre, og som alltid rakk å bli dårlige før man rakk å spise dem opp.

La oss innse det, for de aller fleste har ikke frukt- og bærdyrking den samme viktige rollen som før i husholdet. Det er ikke så mange som trenger egen produksjon for å gjøre en forskjell i husholdningsbudsjettet, og det er også mange som ikke har tid til å mose epler, hermetisere pærer, legge bær på sprit. Kanskje er det mange eldre som har frukt og bær i hagen som de ikke har helse til å holde på med lenger.  Kanskje ville de bli glade om noen kom på slang, det må være trist å se den gode frukten råtne på greina.

Jeg har nå vært på slang et par ganger i eplehagen på Nyfossum - direktørboligen til Blaafarveværket. Plukker en bærepose full og man kan ikke se at det har minket. Jeg har laget eplemos med stjerneanis og kanel, og i dag bakte jeg en stor eplekake til sjuårsdagen jeg skulle i. Eplene er gode på smak, men små og et mareritt å skrelle! Likevel smaker det selvfølgelig ekstra godt med epler man har stjålet selv - akkurat som i barndommen.

Jeg vil oppfordre alle som har tid og interesse til å be om tillatelse til å gå på slang i alle hager. Mange har mye mer frukt og bær enn de selv kan få brukt. Legg sommeren på flasker og glass, og ta den fram igjen når det nå snart blir kaldt og mørkt her i Norge. God høst!

2 kommentarer:

  1. Jeg var faktisk for samvittighetsfull til å gå på slang da jeg var yngre! Men når du sier det, det er jo sikkert mange som ville blitt glad for å få slang på besøk, det må jo være ergerlig å ha frukttrær og busker som bugner, uten å bruke det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det tror jeg. Gosh nå har jeg vært sløv med blogginga ser jeg...

      Slett