Det store "vi"

Fryd og gammen og kjøpefest, livet er jammen herlig, dersom du er en av oss, antar jeg. Tidligere på året i fjor, jeg tror det var i forbindelse med skatteoppgjøret, leste jeg følgende: "Vi nordmenn har ikke lenger bruk for den utdaterte ordningen med halv skatt i desember. Vi har råd til å kjøpe det vi måtte ønske av mat og gaver til jul. Men hvem er "vi"?
Det må oppleves ekstra tungt å slite med å kunne sette noe ekstra på bordet når media gir deg et bilde av at du er den eneste.

"Vi tilbringer stadig mer tid på hytta. Nordmenn flest investerer i hjem nummer to", leser jeg et annet sted. Jeg på min side kjenner mange som ikke eier ett hjem en gang - uten at det er noe galt med det, for all del. Men hvem uttaler artikkelforfatteren seg på vegne av, når han sier "vi"?

Harald Heide Steen hadde en gang en morsom sketsj hvor han snakket om "indeks-familia", som besto av mor, far og 1,7 born. En liten harselering om hvordan alle skal presses inn i samme form. Og av og til når man leser på nett eller i aviser, får man inntrykk av at alle nordmenn er oljemillionærer og halvkjendiser med hus, hytte, båt, motorsykkel, toppjobber og eksotiske ferier. Men "det store vi" består i virkeligheten av så mye mer, så mange fler, og jeg skulle ønske vi var flinkere til å få alle til å føle seg som det de er, viktige brikker i vårt store puslespill.

I samfunnet vårt hvor det ser ut til at alle lever livene sine på treningssenteret, finnes det mange med fysiske handikap som gjør at de har større bekymringer enn treningsverk. I samfunnet vårt hvor det ser ut som alle drikker cortado på kaffebar, finnes det mange med psykiske plager som gjør det vanskelig å møte andre mennesker. Her hvor det ser ut til at alle spiser på gourmetrestaurant, finnes det mennesker som ikke har råd til å spise middag hver dag. I vår digitale hverdag eksisterer mange hundre tusen som ikke bruker pc, som ikke kan, eller ikke ønsker, eller ikke har råd til det.

"Det store vi" betyr også de eldre som sitter alene, det betyr barn som blir mobbet, fremmedspråklige som ikke vet hvordan de skal dele alt de har å bidra med. "Det store vi" er oss alle. Også deg og meg.

Det er så lett for hver enkelt å fokusere  på hva vi ikke har, men som naboen eller søskenbarnet på Gjøvik har. Mitt ønske for 2014 er at vi skal bli flinkere til å se hva vi har, og som vi har muligheten til å dele. Enten det er penger, materielle ting, en tjeneste, litt av vår tid, eller så enkelt som et smil eller vennlig ord.

Å ha noe å gi, er en gave i seg selv.
Godt nytt år 2014.