Tekstutdrag: "Stygge tings musikk"

Følgende er et lite tekstutsnitt fra et lite sideprosjekt jeg holder på med innimellom, "Mørke tings musikk". Og hva begynner det med?

Det første var lukten.


Det begynte på badet. Opphopninger av skitne klær som ga fra seg innestengt soveromslukt der de lå på varmekablene. Marit sine først. Så reagerte Therese også på mangelen av regler fra foreldre i boligen vår, og begynte å kaste fra seg klærne på samme måte.

Therese var riktignok den av de to som først tenkte på å benytte vaskemaskina i kjelleren, og jeg kjente et visst håp da jeg la merke til at haugen foran dusjkabinettet hadde minket litt. Men ladningen med gymtøy og olabukser ble liggende våte i maskinen, og snart luktet det verre i vaskekjelleren enn på badet.

Det tok heller ikke lang tid før jeg sluttet å åpne kjøkkendøra.
Det hjalp lite at vi hadde hver vår hylle i kjøleskapet når det ikke var plass på den lille kjøkkenbenken til å tilberede mat. Der sloss brente kjeler om plassen med poser fulle av grønt, loddent brød. Noe ubestemmelig og hvitaktig hadde rent nedover en skapdør, der det hadde størknet.

En gang tok jeg mot til meg og tok fatt på en omfattende utgravning av kjøkkenbenken. Jentene hadde dratt hjem for helga, og jeg benyttet anledningen. Lag for lag sorterte jeg i kaoset, skilte søppel og oppvask fra hverandre, fikk brekninger idet jeg avdekket små lommer hvor oppbløtte hvitløkskrutonger fløt i sure melkeskvetter.

Jeg tenkte optimistisk at nå begynner vi på ny frisk. Men om jeg hadde visst hvor fornærmet Marit og Therese ville bli over at jeg ”rotet i deres saker”, ville jeg forstått at lukten ikke var sykdommen, men bare et symptom.