Noen boktips sånn når påska vel er over...

Begynner vel å bli ei stund siden påska og krimrushet er over, men tida går da så fort! Som dere vet elsker jeg å skrive og lage historier, det er rett og slett det beste jeg vet, men må dele den førsteplassen i mitt liv med slektningen sin: Lesingen. Det var fantastiske opplevelser både da jeg ble lest for som liten og da jeg lærte å lese selv, litteratur var rett og slett det som utgjorde barndommen min og store deler av ungdomstida, og i voksen alder har jeg funnet tilbake til denne kjærligheten igjen. Jeg tror at en viktig motivasjon for skrivingen er muligheten for å skape slike følelser og opplevelser for andre.

Jeg liker gjerne å lese spennende og gripende historier, det kan godt være litt direkte, rått og tøft. Det er også helt greit hvis det skjer merkelige og litt overnaturlige ting, men det må skje på en slik måte at jeg føler at dette virkelig kunne hendt. Det viktigste er karakterene. De trenger ikke være snille og ha bare gode sider, men jeg må kunne forstå dem, skjønne hva som har gjort dem til det de er. Så da skal jeg fortelle litt om fem bøker som har gjort inntrykk på meg det siste halvåret...

"Presteskapet" av Sonja Holterman, Juritzen ForlagMan føler seg litt inhabil når man snakker om bøker utgitt på samme forlag som en selv, og når man har vært så heldig å få møte og bli kjent med forfatteren. Men det var ingen selvfølge at jeg skulle like denne boken. Jeg har problemer med å "komme overens" med krim generelt. Men så syntes jeg dette hørtes annerledes og spennende ut; Om fortvilelsen og avmakten menn kan føle ved barnefordelingssaker, og om hvordan det får forbindelse med hekseforfølgelsen i vår mørkere fortid. Høres ut som en merkelig kombinasjon, men jeg synes dere - spesielt krimelskere- skal skaffe dere boka og bli kjent med krimjournalist Ira Torgrimsson. Forfatteren jobber allerede med en oppfølger som jeg tror blir minst like spennende.

"Graverens Datter" av Joyce Carol Oates, Pax Forlag Dette er virkelig en slik "stor, amerikansk roman" som man hører om. En stor historie og også i et stort format - det trenger jo ikke nødvendigvis å være sammenheng mellom kvalitet og volum, men her er det kunst i hver side og hver setning. Det handler om Rebecca, som blir født på havna i New York da hennes jødiske familie kommer til USA som flyktninger i forbindelse med andre verdenskrig. Hennes kulturinteresserte og høyt utdannede foreldre går inn i en ny hverdag nederst i samfunnet - faren livnærer seg som kirkegårdsgraver og kirkegården og døden og jorden gjennomsyrer familiens liv. Etter en spesielt opprivende hendelse står Rebecca alene i verden og skal skape sitt eget liv, et liv som blir en flukt fra fortiden, men også en jakt etter røtter og sjel. Jeg ville ikke at reisen sammen med Rebecca skulle ta slutt, helt sikkert en roman jeg kommer til å lese igjen.

"Baby Jane" av Sofi Oksanen, Oktober ForlagEtter å ha lest "Baby Jane" har jeg lest alt av Sofi Oksanen som finnes på norsk, og jeg er så forelsket i den forfatteren. Nettopp fordi hun er hensynsløs og rå, med en fabelaktig språkbruk og uten eufemismer og annen julepynt skildrer hun det vakre i det vonde og omvendt. Boka skildrer et spesielt sårt og komplisert kjærlighetsforhold mellom den kvinnelige fortelleren og Helsinkis kuleste lesbe, Piki. Men hvorfor kommer Pikis ekskjæreste innom på besøk hver eneste dag? Det viser seg at den farligste konkurrenten for kjærligheten likevel er pikis sykdom, kronisk panikkangst.

"Elskede Sputnik" av Haruki Murakami, Pax ForlagMurakamisk magi! Dette var den andre boka jeg leste av Haruki Murakami og jeg tror jeg er i ferd med å få en ny favorittforfatter. Han har en måte å fortelle på som bare må oppleves. Han legger ut de mest utrolige ting på en liketil og selvfølgelig måte. "Elskede Sputnik" handler om den ubeleilige forelskelsen, om fortelleren som har utviklet en slags hjelpesløs og avhengig kjærlighet til Sumire, som er skribent og en ordentlig kunstnersjel. Men Sumire kan ikke gjengjelde følelsen - hun er nemlig hals over hode oppslukt i den noe eldre kvinnen Miu, som har ansatt henne som sin assistent. Sumire og Miu reiser utenlands sammen, og en dag får fortelleren en telefon..: Det er Miu. Hva som videre skjer må dere bare lese selv, men generelt sett er det å lese Murakami en vakker opplevelse som ingen burde gå glipp av.

"Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping" , av Haruki Murakami, Pax Forlag. En smal liten bok som ikke er en roman! Det sier vel litt om Murakami antar jeg når jeg tar med enda en bok av ham. Kjøpte denne i forbifarten, begynte å lese litt på de første sidene og ble sittende helt fast i boka, bare måtte lese den ferdig. Murakami er jo en litt hemmelighetsfull forfatter, men her forteller han for en gangs skyld litt fra sin private sfære og om det som for ham har blitt et noe spesielt tvillingpar: Å skrive bøker, og å løpe maraton. Med dette tar Murakami en gang for alle livet av myten om at en forfatter må være en sjel som sitter på sin skitne hybel med røyken i den ene hånda og rødvinsglasset i den andre! Inspirerende lesning.

Nå går vi inn i en ny årstid og en ny sesong, og jeg håper folk kommer fram fra sofakrokene og pleddene og håper tipsene mine var til nytte, slik at bøkene får bli med ut på stranda og balkongen og i piknik-kurven når vi skal nyte sommervarmen!