"Frø i sanden" 4: Eldgammel magi

Egypt tiltrekker seg selvfølgelig horder av turister, og av mange ulike grunner. Veldig mange er der for å få sol på kroppen og sand mellom tærne, noen for å dykke eller seile på Nilen, og noen for å se gamle og nye arkitektoniske vidundere. Men det finnes en annen gruppe, en som er der for å oppleve noe som ikke kan oppleves med øyne og ører, nemlig den eldgamle mystiske energien som landet sies å inneha. Og mange har spurt meg, "har du noen gang opplevd noe overnaturlig i Egypt"?

For det første må jeg si at jeg forstår alle de som oppsøker pyramidene for å oppleve magi i Egypt, eller de hemmelige gravene i Kongenes og dronningenes dag. Få steder i verden er vel bedre beskyttet med inskripsjoner, besvergelser, trylleformularer og hellige symboler.

Men for min del føler jeg denne magiske energien nesten over hele landet. En sånn dirring i lufta, merkelige små hendelser og sammentreff, drømmer som viser seg å "slå til" allerede neste dag.

Det var imidlertid i et tempel jeg skulle få bevitne det aller første snåle "sammentreffet", nemlig i det flotte Horus-tempelet i den lille byen Edfu. Det er ett av verdens best bevarte templer, og det er enormt, 36 ganger 79 meter. Størrelsen spiller en viktig rolle i denne fortellingen! I mitt reisefølge var det nemlig en gutt som het Arne, han jobbet innen byggebransjen, lurer på om han skulle bli byggingeniør. Ihvertfall var han den av oss som overhodet ikke hadde noe interesse for sånt "overnaturlig tullball", som han kalte det. Han var der for å se på arkitekturen. Da vi kom inn i Horus-tempelet, ble imidlertid Arne fryktelig målrettet.

Horus-tempelet i Edfu

Han travet ivei som han skulle ha fått øye på en softisbod (ja, det var varmt!), rett fram inni det store tempelet, så rett til høyre som en annen sporhund, rett ut til den ytre veggen, som han fulgte nordover noen meter, så stoppet han opp, løftet neven og banket på veggen. Klonk klonk! Det var en merkelig, hul lyd. Et hemmelig rom i veggen?

Vi gikk for å hente de andre, dette måtte de se. Det merkelige var at på andre forsøk brukte vi (inkl. Arne!) lang tid for å finne "det hemmelige rommet", vi lette og banket, lette og banket, fant det til slutt men det var ikke enkelt. Så rart! Hvordan visste Arne at det var noe bak veggen akkurat der? Selv blåste han av undringen vår, "Sammentreff", så klart? Litt av et sammentreff å finne et skjult hulrom, ca 30 cm langt, på en 79 meter lang vegg!

Det mest signifikante jeg opplever i Egypt er at alle følelser blir veldig forsterket. Man gråter og ler veldig lett, elsker og hater dobbelt så intenst. Nesten som å drikke vin? ;) Og det er helt sant, jeg lyver ikke. Bare ta en tur og se selv.